Atomhandlingsplanen er en handlingsplan for atomvirksomhet og miljø i nordområdene, vedtatt av den norske regjeringen i 1995.

Bakgrunn

Fram til 1990-tallet ble betydelige mengder radioaktivt avfall og kjernefysisk materiale lagret på en uforsvarlig måte i Nordvest-Russland. Avfallet er blant de viktigste, potensielle kildene til radioaktiv forurensning i regionen og i havområdene utenfor. En rekke kjernefysiske installasjoner i dette området, både blant de som er i drift og de som er nedlagt, blir også ansett som usikre. Eksempler på slike installasjoner er utrangerte atomubåter som ligger i opplag samt anlegg som radiofyr, fyrlykter og værstasjoner, der radioaktive isotoper blir brukt som strømkilde (se radioisotopisk termoelektrisk generator).

Nærheten til norskegrensen gjør at dette utgjør en risiko for Norge med tanke på helse og miljø. Dessuten er dårlig sikret, spaltbart materiale en trussel ut fra et sikkerhets- og ikkespredningsperspektiv. I tillegg har kjernekraftulykkene ved kjernekraftverkene i Tsjernobyl og Fukushima vist at slike hendelser kan gi merkbare konsekvenser i stor avstand fra anleggene.

Norsk innsats

Selv om Russland i dag har en bedret økonomi, som gjør at landet nå yter en betydelig egeninnsats for å rydde opp i dette problemet, har den norske regjeringen ønsket å bidra til å redusere risikoen for atomulykker og radioaktiv forurensning i sine nærområder. Denne innsatsen er nå forankret i atomhandlingsplanen som, ved siden av Nordvest-Russland, også omfatter anlegg i Ukraina og enkelte andre land øst i Europa.

Atomhandlingsplanen finansieres av Utenriksdepartementet, og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet forvalter tilskuddsmidlene. Samarbeidet som i denne forbindelse er inngått mellom Norge og Russland, er forankret i en bilateral implementeringsavtale under MNEPR-programmet.

Årlige bevilgninger til gjennomføring av planen har i gjennomsnitt vært cirka hundre millioner kroner per år. Offentlige og private aktører kan søke tilskuddsmidler til prosjekter innenfor atomhandlingsplanens formål og geografiske virkeområde.

På grunn av Russlands angrep mot Ukraina i 2022 er all finansiering av prosjekter i Russland stilt i bero. Det samme gjelder Belarus, med bakgrunn i landets rolle i Russlands invasjon av Ukraina.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg