Atomhandlingsplanen, handlingsplan for atomvirksomhet og miljø i nordområdene, vedtatt av den norske regjeringen i 1995.

Fram til 1990-tallet ble betydelige mengder radioaktivt avfall og kjernefysisk materiale lagret på en uforsvarlig måte i Nordvest-Russland. Avfallet er blant de viktigste, potensielle kildene til radioaktiv forurensning i regionen og i havområdene utenfor. En rekke kjernefysiske installasjoner i dette området, både blant de som er i drift og de som er nedlagt, blir også ansett som usikre. Eksempler på slike installasjoner er utrangerte atomubåter som ligger i opplag samt anlegg som radiofyr, fyrlykter og værstasjoner der radioaktive isotoper blir brukt som strømkilde (se radioisotopisk termoelektrisk generator).

Nærheten til norskegrensen gjør at dette utgjør en risiko for Norge med tanke på helse og miljø. Dessuten er dårlig sikret, spaltbart materiale en trussel ut fra et sikkerhets- og ikkespredningsperspektiv.

Selv om Russland i dag har en bedret økonomi, som gjør at landet nå yter en betydelig egeninnsats for å rydde opp i dette problemet, har den norske regjeringen ønsket å bidra til å redusere risikoen for atomulykker og radioaktiv forurensning i sine nærområder. Denne innsatsen er nå forankret i atomhandlingsplanen. Atomhandlingsplanen finansieres av Utenriksdepartementet og Statens strålevern forvalter tilskuddsmidlene. Årlige bevilgninger til gjennomføring av planen har i gjennomsnitt vært cirka hundre millioner kroner per år. Samarbeidet som i denne forbindelse er inngått mellom Norge og Russland, er forankret i en bilateral implementeringsavtale under MNEPR-programmet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.