Arne Løchen var en norsk filosof, bror av Einar og Kalle Løchen og professor i 1900–1921. Han behandlet særlig grenseområdet mellom filosofi og litteraturforskning. Hans avhandling Om den udvikling Ibsens moralske grundanskuelse har gjennemgaaet (i Nyt tidsskrift 1882), har hatt stor verdi for senere forskning, og monografien om J. S. Welhaven (1898–1900) er en av de mest verdifulle i norsk åndshistorie.

Løchen så de filosofiske systemer som uttrykk for filosofenes livssyn og personlighet, en oppfatning som førte ham til studiet av psykologien. Han foretok også psykologiske spesialundersøkelser, for eksempel av afasi-fenomenet. Hans essayer er samlet i Digtning og Videnskab (1913).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.