Andrej Dmitrijevitsj Sakharov, sovjetisk (russisk) kjernefysiker; ledet i 1950-årene forskningsprogrammet som førte til fremstilling av den første sovjetiske hydrogenbomben, og ble 1953 medlem av det sovjetiske vitenskapsakademi. Sakharov har gjort banebrytende arbeid om universets tilstand og utvikling brøkdeler av et sekund etter big bang. Han slo fast at materie–antimaterie-symmetrien og baryontallssymmetrien måtte være brutt i det tidlige univers. I tillegg måtte det ha vært en termodynamisk instabilitet.

1968 vakte han oppsikt ved å sende ut et stort samfunnskritisk skrift, Tanker om fremskritt, fredelig sameksistens og intellektuell frihet, som resulterte i at han ble avsatt fra sin forskerstilling. 1970 dannet han sammen med to andre vitenskapsmenn en upolitisk menneskerettighetskomité, og for sin innsats ble han tildelt Nobels fredspris 1975. Prisen ble mottatt av hans hustru Jelena Bonner, da han selv ikke fikk lov til å reise til Oslo. I 1980 ble han arrestert, forvist til Gorkij og fratatt alle sine sovjetiske utmerkelser ved dekret fra Det øverste sovjet. Sakharov ble løslatt fra sitt «indre eksil» i desember 1986. Han gjenopptok da både sitt vitenskapelige og sitt menneskerettspolitiske arbeid og deltok på fredsarrangementer i samarbeid med de sovjetiske myndighetene. I 1989 ble Sakharov medlem av folkekongressen. Utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo 1981.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.