Andrés Pastrana

Faktaboks

Andrés Pastrana

Andrés Pastrana Arango

Født
17. august 1954, Bogotá, Colombia

Artikkelstart

Andrés Pastrana er en colombiansk jurist, journalist og politiker for landets konservative parti. Han var president i Colombia fra 1998 til 2002.

Som president mislyktes han i å skape fred med geriljaorganisasjonene FARC og ELN, og var ansvarlig for Plan Colombia-samarbeidet med USA for å bekjempe kokainindustrien og geriljaen, noe som førte til økt vold og en styrking av den høyreorienterte paramilitære organisasjonen AUC.

Bakgrunn

Andrés Pastrana er sønn av Misael Pastrana Borrero, som var Colombias president fra 1970 til 1974. Han studerte jus i Bogotá og tok en mastergrad i offentlig rett ved Harvard University. Tilbake til Bogotá startet han en karriere som journalist. Han ble valgt inn i kommunestyret i Bogotá for det konservative partiet i 1982. I 1988 ble han kidnappet av Medellínkartellet og holdt fanget i en uke som et pressmiddel mot daværende president Virgilio Barco Vargas. Samme år ble han valgt til borgermester i Bogotá, og to år senere ble han valgt inn i senatet. Han stilte til presidentvalg i 1994, men tapte, før han lyktes med å vinne presidentembetet fire år senere.

Fredsforhandlinger

I 1999 satte Pastrana i gang fredssamtaler med FARC-geriljaen, etter at regjeringsstyrkene trakk seg ut av et område på størrelse med Sveits i det sørlige Colombia. Men de såkalte Caguán-forhandlingene varte i tre år, med magert resultat. Partene brukte mest tid på å bli enige om en forhandlingsagenda. Det ble forhandlet uten gjensidig våpenhvile, og utenfor den våpenfrie sonen foregikk det fortsatt harde kamper. Pastrana avsluttet forhandlingene i februar 2002 etter at FARC hadde kapret et fly og kidnappet en senator. Lærdommene fra Caguán-forhandlingene ble viktige i fredsforhandlingene med FARC som førte til fredsavtalen i 2016. Viktigst var å bli enige om våpenhvile og en klar ramme for forhandlingene. Pastranas regjering forsøkte også å forhandle med geriljaorganisasjonen ELN, og gjorde enkelte framskritt. ELN gjorde det imidlertid vanskelig for seg selv ved å fortsette sine militære aksjoner, og Pastrana avsluttet alle forsøk på dialog i mai 2002.

Plan Colombia

Parallelt med forhandlingene med geriljaene annonserte Pastrana Plan Colombia, et bistandsprosjekt fra USA med mål om å styrke økonomien, gjøre landet mer demokratisk, bekjempe narkotikahandelen og fremme fredsprosessen. I virkeligheten ble den en gigantisk militærhjelp på totalt ti milliarder dollar fra USA til lite annet enn Colombias hær.

Samtidig styrket den paramilitære organisasjonen Autodefensas Unidas de Colombia (AUC) seg under Andrés Pastranas styre. På det meste hadde AUC 30 000 mann under våpen, og ble i stor grad finansiert av kokainhandel og av rike forretningsfolk og store jordeiere som ønsket beskyttelse mot geriljaen. De mente regjeringen og regjeringshæren ikke gjorde nok for å beskytte dem, og var sterkt imot Pastranas forsøk på forhandlinger og forsoning med FARC og ELN. AUC drev utstrakt kidnapping og massakrer på sivilbefolkningen. Særlig utsatt var fagforeningsledere, menneskerettsaktivister og journalister som ble anklaget for å være støttespillere for geriljaen. AUC drepte og drev tusenvis av mennesker fra deres hjem på mistanke om at de samarbeidet med geriljaen. Herjingene til AUC bidro til at Pastranas presidentperiode ble en av de blodigste i Colombias historie.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kline, Harvey F. (2007). Chronicle of a Failure Foretold. The Peace Process of Colombian President Andrés Pastrana. Tuscaloosa, The University of Alabama Press.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg