Store norske leksikon
Amos’ bok er en bok i Det gamle testamentet/Den hebraiske bibelen. Boken inneholder ulike profetier knyttet til kongeriket Israel i det åttende århundret fvt. Den inneholder også noen profetier om kongeriket Israels naboland og en kort historie om profeten Amos. Boken er skrevet på hebraisk og har navnet sitt etter profeten Amos som, ifølge boken, mottok profetiene.
Amos' bok
Profeten Amos fremstilt av den franske, romantiske kunstneren Gustave Doré (1832–1883).
Innhold
Boken er satt sammen av ulike tekster. Den har ingen gjennomgående narrativer og den litterære settingen må lese ut informasjon gitt i korte innledninger og en kort historie.
I boken møter vi Amos som er profet i byen Betel. Betel var et kultsted i kongeriket Israel hvor prester utførte offerhandlinger. Amos kom selv fra landsbyen Tekoa som vanligvis identifiseres med en landsby i nærheten av Betlehem. Betlehem tilhørte da i Israels naboland, Juda. Disse to landene delte språk og hadde mye til felles når det gjelder kultur og religion. Denne situasjonen gjorde landene enkelte ganger til rivaler, men andre ganger til allierte.
I boken kommer Amos fra Juda og uttaler profetier som inneholdt krass kritikk av Betel og Israel. Mye av kritikken dreide seg seg om sosial urettferdighet og om rike og mektiges utbytting av fattigfolk. Kritikken rammet også kulten som Amos mente var med på å legitimere urettferdigheten. Presten Amasja i Betel reagerer på dette og ber kongen sende Amos tilbake til Juda. Flere av tekstene i Amos’ bok gir seg ut for å være profetier fra denne settingen.
Forskere har ulike forklaringer på rekkefølgen av tekstene og hva som er sammenhengen mellom dem. Boka er ordnet i 9 kapitler. Denne inndelingen var ikke med da tekstene ble skrevet og satt sammen. Amos bok er en del av Tolvprofetboka.
Tilblivelse
Mange forskere regner Amos’ bok som den eldste av profetbøkene i Det gamle testamentet/Den hebraiske bibelen. Bokens innhold knytter den til midten av det åttende århundret fvt. Hele boken kan likevel ikke skrives tilbake til det åttende århundret. Boken har trolig blitt redigert og utvidet i de miljøene som tok vare på den. Dette var vanlig praksis i skriftkulturene i Israel og Juda i det første årtusenet fvt.
Resepsjon
I jødedommen
Jødisk litteratur fra hellenistisk tid via rabbinske skrifter og inn i moderne tid viser bruk av Amos’ bok. Tekster fra Amos’ bok blir brukt i ulike kontekster, men mest i forbindelse med morallære. Flere av tekstene tematiserer de høye moralske kravene Amos’ bok stiller. I andre tekster diskuteres det også hvorvidt disse kravene er universelle. Den jødiske filosofen Martin Buber publiserte i 1949 en artikkel kalt «Children of Amos» hvor han argumenterer for at Amos’ bok moralske krav er selve essensen i hebraisk profetlitteratur.
I kristendommen
Ingen av tekstene i Det nye testamentet nevner Amos’ bok direkte, men det finnes to sitater og flere allusjoner til tekster fra boka. De to sitatene finner vi i Apostlenes gjerninger, kapittel 7, 42-43 og kapittel 15, 16-18. Begge sitatene er føyd inn i sammenhenger hvor viktige forhold ved framveksten av kristendommen ble tematisert.
Kristne teologer har opp gjennom århundrene tolket profetier fra Amos’ bok som oppfylte i Jesu liv og det Guds rike som evangeliene formidler. Særlig har den teksten som også Apostlenes gjerninger siterte (Amos 9,11) vært viktig fordi den åpnet for at Guds rike kunne søkes av alle.
I nyere tid har Amos’ bok fenget interesse for sitt etiske budskap. Et eksempel på dette er Martin Luther Kings bruk av boka i sin tale I have a dream i 1963. King parafraserte det fargerike språket i Amos’ bok 5,24 «Let justice roll down like waters and righteousness like a mighty stream» (La rett velle fram som vann og rettferd lik bekker som alltid strømmer).
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.