Albert Edelfelt var en finsk maler. Uten å høre til de store banebrytende kunstnere kom Edelfelt til å bli en sentral skikkelse i sitt lands kunstliv som formidler av moderne utenlandske strømninger.

Etter tegneundervisning i Helsinfors i 1869–1873 ble han elev ved akademiet i Antwerpen i 1873–1874 og av Gérôme i Paris i 1874–1875 og 1877. Her tilbrakte han resten av sitt liv, men med årvisse besøk i Finland. Han slo igjennom med Dronning Blanka (1877), neste år fulgte Hertug Karl ved Klas Flemings lik.

Med Et barns likferd (1879), malt under et sommerbesøk i den finske skjærgård, begynte rekken av naturalistiske folkelivsskildringer, for en stor del malt i friluft, etter mønster av Bastien-Lepages, blant annet Gudstjeneste i Nylands skjærgård (1881), Kvinner utenfor Ruokolaks kirke (1887) og I skjærgården (1898). Samtidig malte han under inntrykk av impresjonistenes tallrike skildringer av Pariserlivet: kvinnestudier, interiører, gate- og parkscener. Hans religiøse komposisjoner innledes med Kristus og Magdalena (1890) med motiv fra en finsk folkevise og etter Uhdes forbilde malt i samtidig bondemiljø.

Uttrykk for hans patriotisme er Björneborgarnes marsj (1892) og fremfor alt illustrasjonene til Fänrik Ståls sägner (1898–1900). En stor dekorativ oppgave fikk han med veggmaleriene i festsalen, universitetet i Helsinki, Per Brahe innvier Åbo akademi (1904–05, ødelagt 1944). Som portrettmaler vant han internasjonalt ry med Pasteur i sitt laboratorium (1885). Senere fulgte blant annet portretter av Topelius (1889), Rydberg (1892) og Aino Ackté (1901). 

Utgav posthumt skriftene Ur A. E.s pariserbrev till sin mor (1917), Resor och intryck (1921), Liv och arbete (1926), Middagshöjd (1928) og Kring sekelskiftet (1930).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.