Afghansk fjellandskap.

Anon. begrenset

Afghanistan er et fjellrikt land og ellers små fruktbare elvedaler, dype kløfter, ørken og fjellplatå.

Fjellkjeden Hindukush fyller opp store deler av landet. Den når i Vakhankorridoren i nordøst opp i over 7000 moh. Høyeste fjell er Naochak (Nowshak) nær grensen til Pakistan, 7485 moh. Vestover avtar høyden til 4000–5000 moh. Fjellkjeden tilhører det tertiære foldesystem og er bygd opp av metamorfe bergarter; granitt, dioritt og syenitt. Lengst i vest deler Hindukush seg i flere, mindre fjellkjeder, som sprer seg vifteformet ut: Band-i-Baba, Band-i-Turkestan, Koh-i-Baba og Siyah Band.

Fire store elvesystemer renner ut fra Hindukush. De største vassdragene renner mot sørøst gjennom dalførene Helmand og Arghandab til myrområdet Seistan. Hari Rud renner vestover forbi Herat og danner i nordvest grensen mellom Afghanistan og Iran. Amu-Darja danner deler av nordgrensen. Kabulelven drenerer de østlige deler av Hindukush, og renner mot sørøst inn i Pakistan hvor den forener seg med Indus. Helmand (Hilmand) renner sørvestover inn i Seistanørkenen, hvor den blir borte i en serie av saltsjøer og sumper.

Nord for Hindukush ligger et sletteland som strekker seg fra grensen mot Iran til Pamirfjellene i øst. Det tilhører det større sentralasiatiske slettelandet Turkestan, og dreneres av Amu-Darja. Sletta, som har en gjennomsnittshøyde på 750 moh., er dekket av løssjord og er tett befolket og oppdyrket.

Området sør for Hindukush, den sørvestre delen av Afghanistan, består av ørken og ørkenaktige stepper på ca. 1000 moh. I middelalderen fantes her en rik kultur, men området er i dag svært tynt befolket bortsett fra et fåtall elvedaler. Deler av landet ligger utsatt til for jordskjelv.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.