Herat

Herat, by i vestlige Afghanistan, ved elven Hari Rud, ca. 640 km vest for Kabul; ca. 349 000 innb. (2006), flesteparten tadsjiker, turkmenere og usbeker. Herat ligger der gamle karavaneveier krysser hverandre og har tradisjonelt vært en viktig handelsplass med stor strategisk betydning. Den ligger i en fruktbar og veldyrket dal (hvete, ris, frukt, grønnsaker) med kunstig vanning, og er kjent for teppeproduksjon og annet kunsthåndverk.

Mange historiske bygninger, bl.a. et citadell bygd under Aleksander den store. Den store moskeen er et eksempel på timuridisk arkitektur fra tidlig 1400-tallet. Ellers er de praktfulle bygningene fra timuridenes tid delvis sterkt forfalt.

Aleksander den store anla en gresk koloni i det som allerede dengang var en gammel by, og kalte den Alexandreia Areion. I 652 erobret araberne Herat. Den ble plyndret og ødelagt av tyrkere og mongoler på 1100- og 1300-tallet, men under fyrster av Timurs ætt, ca. 1500, hadde byen en glansperiode og var et midtpunkt for persisk kunst og litteratur. Herat var bl.a. kjent for sine miniatyrmalerier. Etter vekslende historie, snart under persisk, snart under afghansk herredømme, ble Herat 1863 endelig innlemmet i Afghanistan. Byen er betydelig skadet av krigshandlinger.