Faktaboks

Anna Bøe
Født
1. mai 1864, Østre Aker (nå Oslo)
Død
23. april 1956, Asker, Akershus
Virke
Journalist
Familie

Foreldre: Gårdeier Hans Simonsen Bøe (1808–1868) og Marie Ringstad (1820–1892).

Anna Bøe var ugift.

Anna Bøe

Anna Bøe - bilde fra Norsk biografisk leksikon

Anna Bøe
Av /NTB Scanpix ※.

Anna Bøe var en norsk redaktør. Hun startet i 1897 kvinnebladet Urd og var bladets redaktør fram til 1933.

Bakgrunn

Anna Bøe vokste opp i Kristiania; hennes foreldre var 56 og 44 år gamle da datteren ble født. Faren døde da hun var fire år gammel, og moren kjøpte gården Engelsrud i Asker. «Der sat jeg i baaten med min hund og skrev alt jeg tænkte og oplevet,» fortalte Anna Bøe.

Hun ble en av Norges første kvinnelige journalister, og skrev aktivt i dagspressen om kultur- og samfunnsspørsmål. I fire år var hun også redaktør av Frelsesarmeens organ Krigsropet.

Kvinnebladet Urd

Urd
Reklameplakat for Urd fra 1897, tegnet av Andreas Bloch (1860-1917) og Olaf Krohn (1863-1933).
Urd
Av .

Kvinnebladet Urd fikk navn etter nornen Urd, som i norrøn mytologi rådde over skjebnen og framtiden, som vokter av kunnskapstreet Yggdrasil. Inspirert av henne fikk bladet Urd et framtidsoptimistisk preg. Troen på framskrittet, på folkeopplysning, på åndskreftenes seier over det materielle gjenspeiles i bladets motto: «Gaa Urd, din gjerning at gjøre, mildt du ved sjælerne røre, maa sandhed og kjærlighed føre paa vidderne op!» Anna Bøe var primus motor og redaktør gjennom 37 år.

Med epokens sedvanlige kvinnebeskjedenhet hevdet Anna Bøe at initiativet og overtalelsen kom fra boktrykker og cand.theol. Oscar Andersen (1880–1947). Søsteren Cecilie Bøe (1856–1947) tok seg av regnskap og økonomi. Denne trioen, dyktige på hvert sitt felt, var i mange år Urd.

I motsetning til mange andre tidsskrifter og blader fra slutten av 1800-tallet, overlevde Urd, det vokste og ble populært. Kvinner og menn abonnerte, og bladet gikk i arv mellom generasjoner. Anna Bøe gav fra seg redaktøransvaret i 1933, uten at det medførte noen kursendring. Men i 1958 gikk bladet inn av økonomiske årsaker, Anna Bøes redaksjonelle linje ble etter hvert for gammelmodig for det nye velferdssamfunnet.

Skribenter

Bladet knyttet tidlig til seg gode skribenter: Kitty Kielland, Alvilde Prydz, Elise Aubert, Jacob Breda Bull, Carl Nærup, Vilhelm Krag, Bernt Lie med flere. Johan Falkberget mintes det å få skrive i Urd som en stor ære.

Redaktøren gav forfatterne skikkelig behandling: «Anna Bøe ba oss være snill å sitte ned til hun fikk lest det vi kom med. Hun ga seg god tid, drøftet vennlig og smilende enkelte mindre velformede setninger og foreslo det og det i stedet for det og det. Vi lærte ikke lite i de småstundene i Urds redaksjon. Blant annet lærte vi å skrive!»

Kristentro

Kristentroen lå med som bakgrunn for Urd. Religionen gikk hånd i hånd med ambisjonen om folkeopplysning og heving av det kulturelle nivået.

Artiklene om kunst og kultur skilte Urd fra andre kvinneblad, som ofte var mer anlagt mot praktiske spørsmål for hus og hjem. Vekten på kulturspørsmål appellerte til de mest dannede deler av middel- og overklassen, men bladet oppnådde også en større lesekrets. Både opplagstall og redaksjonsstil lå et sted mellom tidsskrift og ukepresse.

Kvinnesak

Midt imellom plasserte bladet seg også i forhold til kvinnesaken. Anna Bøes religiøse grunnsyn bidrog til at hun ofte begrunnet kvinneidealer ut fra Bibel og natur, slik det var vanlig i tiden. Men hun var liberal i forhold til mange teologer, og selv om hun så kjønnskomplementaritet som en del av Guds naturlige ordning, mente hun at kvinnene måtte ta aktivt del i framtidens samfunn «fordi hun ofte har et finere øre, en mer lydhør sjæl –, fordi der i ethvert fald alltid vil være sider ved livet, som hun vil forstå bedre end manden». Dette skrev hun i 1911, som kommentar til et lovforslag om kvinners adgang til statens embeter. Samfunnet trengte kvinnenes særlige egenskaper, mente hun. Holdningen hennes gjaldt også presteembetet.

Tross sin liberale innstilling, og at hun selv var både ugift og yrkesaktiv, la hun i mange artikler vekt på at kvinnens ideelle oppgave var i hjemmet som hustru og mor. Men hun var motstander av mellomkrigstidens mange forsøk på utestengning av gifte kvinner fra arbeidsmarkedet. Friheten til å velge var grunnleggende og nødvendig for kulturell framgang, mente hun.

I Urd gav hun plass for artikler med vidt forskjellige grunnsyn, samtidig som hun i sin redaktørspalte og i egne artikler tydelig tilkjennegav hva hun selv stod for. Dette gav grunnlag for karakteristikker av henne som «en sann gentleman of the press». Hun forsøkte seg også i den skjønnlitterære sjanger, med føljetongromanen Idealer og en rekke dikt, publisert i Urd.

Anna Bøe døde på sin eiendom Ingertun i Asker 23. april 1956, 92 år gammel.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Meyer, Ulla (1943): Norske kvinner
  • Breivik, Inger-Lise: Urd – eit kulturelt alternativ til dameblada? Hovedoppgave i nordisk ved Universitetet i Oslo, 1980
  • Aune, Kristin: Kvinnelighet i mellomkrigstiden – sett gjennom et utvalg blader og tidsskrifter. Hovedoppgave i historie ved Universitetet i Bergen, 1997

Faktaboks

Anna Bøe
Historisk befolkningsregister-ID
pf01036372017303

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg