Anna Bøe

Bladet knyttet tidlig til seg gode skribenter: Kitty Kielland, Alvilde Prydz, Elise Aubert, Jacob Breda Bull, Carl Nærup, Vilhelm Krag, Bernt Lie med flere. Johan Falkberget mintes det å få skrive i Urd som en stor ære.

Redaktøren gav forfatterne skikkelig behandling: «Anna Bøe ba oss være snill å sitte ned til hun fikk lest det vi kom med. Hun ga seg god tid, drøftet vennlig og smilende enkelte mindre velformede setninger og foreslo det og det i stedet for det og det. Vi lærte ikke lite i de småstundene i Urds redaksjon. Blant annet lærte vi å skrive!»

Kristentroen lå med som bakgrunn for Urd. Religionen gikk hånd i hånd med ambisjonen om folkeopplysning og heving av det kulturelle nivået.

Artiklene om kunst og kultur skilte Urd fra andre kvinneblad, som ofte var mer anlagt mot praktiske spørsmål for hus og hjem. Vekten på kulturspørsmål appellerte til de mest dannede deler av middel- og overklassen, men bladet oppnådde også en større lesekrets. Både opplagstall og redaksjonsstil lå et sted mellom tidsskrift og ukepresse.

Midt imellom plasserte bladet seg også i forhold til kvinnesaken. Anna Bøes religiøse grunnsyn bidrog til at hun ofte begrunnet kvinneidealer ut fra Bibel og natur, slik det var vanlig i tiden. Men hun var liberal i forhold til mange teologer, og selv om hun så kjønnskomplementaritet som en del av Guds naturlige ordning, mente hun at kvinnene måtte ta aktivt del i framtidens samfunn «fordi hun ofte har et finere øre, en mer lydhør sjæl –, fordi der i ethvert fald alltid vil være sider ved livet, som hun vil forstå bedre end manden». Dette skrev hun i 1911, som kommentar til et lovforslag om kvinners adgang til statens embeter. Samfunnet trengte kvinnenes særlige egenskaper, mente hun. Holdningen hennes gjaldt også presteembetet.

Tross sin liberale innstilling, og at hun selv var både ugift og yrkesaktiv, la hun i mange artikler vekt på at kvinnens ideelle oppgave var i hjemmet som hustru og mor. Men hun var motstander av mellomkrigstidens mange forsøk på utestengning av gifte kvinner fra arbeidsmarkedet. Friheten til å velge var grunnleggende og nødvendig for kulturell framgang, mente hun.

I Urd gav hun plass for artikler med vidt forskjellige grunnsyn, samtidig som hun i sin redaktørspalte og i egne artikler tydelig tilkjennegav hva hun selv stod for. Dette gav grunnlag for karakteristikker av henne som «en sann gentleman of the press». Hun forsøkte seg også i den skjønnlitterære sjanger, med føljetongromanen Idealer og en rekke dikt, publisert i Urd.

Anna Bøe døde på sin eiendom Ingertun i Asker 23. april 1956, 92 år gammel.