æresstraff – Store norske leksikon

Æresstraff er en straff der den dømte taper ære og blir ydmyket offentlig. Æresstraff er ikke vanlig i våre dager.

Faktaboks

Også kjent som: skamstraff

Begrepet omfattet i vid forstand alle straffeformer som hovedsakelig skulle vanære de dømte og påføre dem, og eventuelt familiene deres, en følelse av skam og skyld. Offentlig ydmykelse ble gjerne brukt ved mindre alvorlige forbrytelser. I moderne rettstater er æresstraff erstattet med andre straffeformer, som fengsel og bøter. Æresstraff kan også være en rettsløs handling eller tradisjon, for eksempel voldtekt av fiendens kvinner og barn i en krig.

Eksempler på æresstraffer er enkelte typer henrettelser, pisking (kakstrykning), gapestokk, voldtekt, snauklipping og kjølhaling.

Historikk

I romerretten betegnet infami «æresløshet» og «vanære». Infami kunne følge som dom i straffesaker og sivile saker. Også det å ha yrker med svært lav status medførte infami. Vedkommende fikk da innskrenket rett til å vitne i rettssaker og til å representere andre i retten.

I Christian Vs Norske Lov av 1687 spilte æresstraff en viktig rolle. Den som ble dømt til ærestap ble kalt mindremann og fikk innskrenket sin rettslige status. I Norge ble æresstraffer formelt avskaffet ved kriminalloven av 1842. De ble delvis avløst av bestemmelser der de dømte mistet retten til for eksempel å ha stillinger og yrker som de hadde vist seg uskikket til, se rettighetstap.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Rettshistorie

Jon Gisle