infami

Infami, æresløshet, vanære. Etter romersk rett fulgte infami dels av loven (pretors edikt), dels av visse vanærende dommer i straffesaker og sivile saker. Også utøvelsen av enkelte lite ansette yrker medførte infami. Rettsvirkningene av infami var særlig knyttet til rettspleien (tap av rett til å opptre for andre i rettergang, til å avgi vitnesbyrd for retten m.m.).

Faktaboks

Uttale
infamˈi
Etymologi
av fransk, fra latin

Ordningen har et sidestykke i senere tiders æresstraffer, som bl.a. etter Norske Lov spilte en betydelig rolle. Ærestap var her fastsatt som straff for en rekke forbrytelser og medførte en omfattende nedsettelse av den rettslige handleevne. Den skyldige ble en mindremann. De egentlige æresstraffer ble i Norge avskaffet ved kriminalloven av 1842, men er til dels avløst av bestemmelser om rettighetstap. Formålet med disse er imidlertid ikke å ramme den skyldiges ære, men å hindre at han innehar stillinger, utøver yrker o.l. som han ved en forbrytelse har vist seg uskikket eller uverdig til.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg