egentlig Þorsteinn Jónsson
Ved siden av eget forfatterskap utøvde han virksomhet som bibliotekar, radioreporter og oversetter, særlig av barnebøker og klassisk eventyrlitteratur av blant andre H.C. Andersen, Asbjørnsen & Moe, og Brødrene Grimm samt Tusen og én natt. Han var fra 1984 til 1988 styremedlem i den islandske forfatterforening, hvor han i 2006 ble utnevnt til æresmedlem.
Han tok lærerskoleeksamen i 1957.
Fra debuten i 1958 utga Þorsteinn frá Hamri over 30 bøker, hvorav 25 diktsamlinger og tre romaner. Diktene representerer noe av det mest egenartede i islandsk etterkrigslyrikk. De preges av et fasttømret språk med en særegen effekt som oppnås ved på eksperimentelt vis å integrere og konfrontere gamle diktformer, sagn og saga med moderne tiders uttrykk og realiteter. Diktene har ofte en mørk, bydende tone. Særlig hans senere diktning kjennetegnes av knappere form og mer innadvendt uttrykk.
Han bygger i sine dikt broer mellom fortid og nåtid – formelt og tematisk. De omhandler naturen, fortid og nåtid, personlige erindringer, dernest tematiseres lyrikken og dens råmateriale i fascinasjon over diktningens kunst og ordets kraft.
Tradisjonell allitterasjon og metrikk integreres smidig i frie diktformer, liksom fortid og nåtid knyttes sammen og det lyriske jeg blir en del av historiens lange løp. Nåtidsmenneskets skjebnefellesskap med fortiden betones, men dets evne til å lære av gamle feil trekkes i tvil. Et bærende element er språkets og poesiens magi; ordenes lange kjeder kan bli til dødbringende lenker, men også til ledetråder som viser vei gjennom en kaotisk samtid til en ukjent framtid.
Innstillinger til Nordisk Råds litteraturpris er merket med stjerne*
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.