Tuberkulose er en alvorlig smittsom sykdom som fremkalles av tuberkelbakterien Mycobacterium tuberculosis, oppdaget av den tyske legen Robert Koch i 1882.
Forløp
Inkubasjonstiden er sjelden under 4–5 uker, oftest et par måneder. Smitten skjer vesentlig som dråpeinfeksjon og lungene angripes derfor først. I land med mye kvegtuberkulose kan tarmkanalen være inngangsporten. Ca. seks uker etter smitten vil tuberkulinreaksjonen bli positiv; den smittede er blitt tuberkulinomslager og har nå en tuberkuløs primærinfeksjon. I de fleste tilfellene forløper denne stumt, men hos ca. 1/3 opptrer det etter kortere eller lengre tid symptomer i form av hoste, feber og hold i brystet. Knuterosen regnes som typisk, men mangler som oftest. En sikker diagnose kan bare stilles ved røntgenundersøkelse og påvisning av tuberkelbakterier. Selv om primærinfeksjonen oftest er stum eller symptomfattig, kan den, særlig hos småbarn, iblant utvikle seg til alvorlig sykdom i løpet av få måneder. Hos voksne er forløpet som regel lett, men i enkelte tilfeller vil primærinfeksjonen kunne utvikle seg langsomt videre til en kronisk lungetuberkulose, eller den kan blusse opp igjen mange år etter en tilsynelatende helbredelse. I slike tilfeller er utviklingen gjerne snikende, og ødeleggelsene i lungene kan være ganske store før symptomene opptrer med feber, hoste, grønnlig oppspytt som iblant er blodig, brystsmerter og svekket allmenntilstand. I sjeldne tilfeller kan tuberkulose forløpe meget raskt og ligner da en lungebetennelse, en form for lungetuberkulose som tidligere ble kalt galopperende tæring og som nå nærmest hører historien til. Fra lungene kan tuberkulosen spre seg videre, enten direkte til naboorganene: strupe, brysthinne, eller via blodbanene til fjernere organer: hjernehinnene, tarmen, nyrene, binyrene, ben, ledd og hud.
Omfang
Det antas at en tredel av verdens befolkning er smittet med tuberkulose. I 2004 registrerte Verdens helseorganisasjon (WHO) 8,9 millioner nye tilfeller, 90 % forekom utenfor Europa og Amerika. Tuberkulose er den vanligste dødelige, smittsomme sykdommen i verden i dag og forårsaket i 2004 1,7 millioner dødsfall. Siden midten av 1980-tallet har tuberkuloseproblemet økt. Dette skyldes blant annet ufullstendig behandling, utvikling av resistens, samt hivepidemien. Særlig har forekomsten økt i Afrika og Asia. Etter 1990 har man også sett betydelig økning av tuberkulose i baltiske land, Russland, Usbekistan, Kasakhstan og deler av Kina. Her har 10–15 % av pasientene infeksjon med multiresistente stammer. Siden 2001 har tuberkuloseforekomsten gått noe tilbake i Øst-Europa.
I vestlige land er tuberkulosen nå under kontroll. Dette skyldes en energisk jakt på smitteførende personer ved hjelp av skjermbilde- og tuberkulinundersøkelser, vaksinering av tuberkulinnegative personer (BCG-vaksine) og rask og effektiv behandling av syke og friske smittebærere. Dette arbeidet følger offentlig fastsatte retningslinjer hvor helserådene og diagnosestasjonene representerer de utøvende myndigheter. Tuberkulose var tidligere vår alvorligste folkesykdom, men den har vært i tilbakegang siden 1900. I 1945 døde det her i landet 1980 mennesker av tuberkulose. I 2005 var det 290 nye tilfeller av tuberkulose i Norge.
Behandlingen
Behandlingen er medikamentell med antibiotika (streptomycin, isoniazid, rifamycin o.a.), som er meget effektiv, selv om den strekker seg over måneder. Før bestod den av langvarige kurer (på tuberkulosesanatorier) og til dels store kirurgiske inngrep (thorakoplastikk). Det opptrer imidlertid stadig nye varianter av tuberkelbakterien som er resistente mot antibiotika. Tuberkulose er derfor en stadig trussel mot helsen, også i Norge.