mineralgruppe, hydroksylholdige magnesiumsilikater Mg3Si2O5(OH)4. De er viktige bestanddeler i mange bergarter på lavt metamorfosetrinn (kleberstein, grønnskifer o.a.).
Struktur
Strukturelt sett er serpentingruppens mineraler sjiktsilikater, hvor ett lag av sammenknyttede SiO4-tetraedre er bundet til ett lag av brucitt Mg(OH)2 (se silikatmineraler). Pga. at tetraederlaget og brucittlaget ikke helt passer sammen, har sjiktene en tendens til å bukle seg eller også rulle seg helt sammen til hule sylindere.
Dannelse
Serpentin dannes oftest ved hydrotermal omvandling av magnesiumrike silikater, særlig olivin. Ved en slik prosess (serpentinisering) kan hele bergartsvolumer av olivinstein (dunitt) og peridotitt gå over i såkalt serpentinitt, som ofte inneholder utnyttbare forekomster av kromitt.
Typer
De tre hovedtyper av serpentin er lizarditt, antigoritt og krysotil (serpentinasbest), hvorav de to første er bygd opp av plateformede enheter, mens krysotil har en fibrig, rørformet struktur og er den økonomisk viktigste form for asbest. Nikkelholdige serpentiner anvendes som nikkelmalm og kalles med en fellesbetegnelse garnieritt. Til serpentingruppen hører også greenalitt med overveiende jern istedenfor magnesium.
Utbredelse
Serpentinmineraler er meget utbredt, også i Norge. Vakkert gulgrønn til grønn edelserpentin fra Modum er brukt bl.a. som prydstein til fasader.
Navnet kommer av lat. 'slangelignende', dvs. med flekket utseende som et slangeskinn.
Serpentingruppens mineraler
| Amesitt | Mg2Al(Al SiO5)(OH)4 |
| Antigoritt | Mg3Si2O5(OH)4 |
| Lizarditt | |
| Krysotil | |
| Greenalitt | Fe3Si2O5(OH)4 |