betegnelse på en endringsprosess som er grunnleggende og foregår i løpet av et meget kort tidsrom. Uttrykket brukes særlig om politiske, sosiale og økonomiske omveltninger, men av og til også om omveltninger i intellektuelle systemer – f.eks. vitenskapelige og kulturelle.
De viktigste politiske og sosiale revolusjoner i de siste hundreårene er den franske i 1789 og den russiske i 1917. Fra den aller nyeste tid er de viktigste politiske omveltninger den kinesiske (kommunistiske) i 1949, den kubanske (nasjonale og siden sosialistiske) i 1958–59, og den iranske (islamske) i 1978–79. Som eksempel på en typisk økonomisk og teknisk revolusjon nevnes først og fremst den industrielle revolusjon (i Storbritannia). Overgangen fra Newtons til Einsteins fysikk kan betraktes som en vitenskapelig revolusjon.
Siden «grunnleggende endring» og «kort tidsrom» er upresise kriterier, er det vanskelig å gi «revolusjon» en klar avgrensning. Det synes å være en tendens til at kriteriene blir stadig mindre strenge. Selv omskiftninger som er nokså «overfladiske» (f.eks. statskupp, hvor det stort sett dreier seg om skifte av makthavere), eller endringsprosesser som er raske, men kontinuerlige (f.eks. utviklingen i synet på sex) kalles ofte revolusjonære. En så vid bruk av uttrykket revolusjon skal gjerne tjene et rettferdiggjørende eller dramatiserende formål.