Rekrystallisasjon er det at et metall får en annen mikrostruktur etter at en deformert metallgjenstand har blitt varmet opp. Hvis for eksempel en jernstang blir bøyd, endrer den opprinnelige mikrostrukturen i jernet seg, og ved tilstrekkelig oppvarming gjenvinnes den opprinnelige strukturen.
Rekrystallisasjon er nydannelse av spenningsfrie korn etter eller samtidig med en plastisk deformasjon av metaller og legeringer.
Kim for nye korn dannes på slip-bånd og korngrenser, og vokser på bekostning av deformerte korn inntil disse er erstattet av en polyedrisk mikrostruktur. Kimdannelsen skjer på desto flere punkter, og veksten kan foregå ved desto lavere temperatur, jo mer materialet har vært deformert og jo mer det har fastnet. Resultatet av rekrystallisasjonen blir da en finkornet mikrostruktur.
Omvendt kan man oppnå ekstremt grove korn ved rekrystallisasjon etter svak fastning fordi kim da bare oppstår i få punkter og ved oppvarming til relativt høy temperatur.
Temperaturen for rekrystallisasjon avhenger både av metall- eller legeringstype og av deformasjonsgrad. Den ligger som regel ved ca. 40 % av smeltepunktet i K. Eksempel: For wolfram (smeltepunkt ca. 3680 K) er temperaturen for rekrystallisasjon ca. 1470 K, og for bly (smeltepunkt 600 K) er den under 290 K.
Forut for rekrystallisasjon foregår en avfastning. Det vil si en utløsning av spenninger og gjenvinning av visse fysiske egenskaper, som elektrisk konduktivitet, termoelektrisk spenning med flere. De mekaniske egenskapene forandres mest ved rekrystallisasjon, men de to prosessene kan iblant overlappe.
Rekrystallisasjon etter endt plastisk deformasjon kalles statisk rekrystallisasjon og opptrer i alle metaller og legeringer når deformasjonsgraden er over en kritisk verdi.
For noen metaller og legeringer kan rekrystallisasjon skje samtidig med den plastiske deformasjonen. Det kalles dynamisk rekrystallisasjon. Ved legeringstilsetning stiger temperaturen for rekrystallisasjon.
I metallbearbeidende industri er rekrystallisasjon et viktig hjelpemiddel til å fjerne virkningene av kalddeformasjon og til regulering av kornstørrelsen.
Kommentarer (1)
skrev kjell vidar møller
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.