Lever er et kjertelorgan som finnes hos alle virveldyr.

Faktaboks

Hos alle virveldyr er leveren den største tarmkjertelen og munner ut i midttarmen med én gallegang, sjelden flere. Hos alle virveldyr lagrer den karbohydrater i form av glykogen. Hos rundmunner og fisk blir også fett lagret i leveren (levertran).

Leveren har utviklingshistorisk trolig sin begynnelse i en form som svarer til lansettfiskenes lever, en enkel tarmblindsekk med blodåreforsyning som langt på vei stemmer overens med blodårene i virveldyrenes lever.

En tolappet lever finnes hos rundmunner, og er alminnelig hos fisk hvor lappene også kan være sammensmeltet til et hele. Fisk og amfibier har relativt større lever enn fugl og pattedyr. Videre har kjøttetende dyr relativt større lever enn planteetere.

Pattedyrleverens form og oppdeling varierer hos forskjellige arter alt etter bukhulens form og trykket fra omgivende organer. Oftest finnes en sentrallapp, to sidelapper (høyre og venstre) samt en lapp langs bakre hulvene. Det kan også være flere lapper, eller færre. Slangene har for eksempel bare én.

En galleblære er som oftest til stede, men kan mangle (for eksempel hos hest, kamel, hjort, elefant, hval, rotte, mange fugler).

Fargen varierer sterkt fra fløtefarget, gult, oransje, rødt, brunt til grønt.

Virvelløse dyr

De virvelløse dyrenes såkalte «lever» er ikke homolog med virveldyrenes lever og kan ikke uten videre sammenlignes med denne, som den er ulik fra både bygningsmessig og funksjonelt.

Hos bløtdyr og leddyr utgjør leveren en samling blindtarmlignende vedheng på tarmen og minner mye om leverblindsekkene i sjøstjernenes armer. De utskiller fordøyelsessafter slik virveldyrleveren, men deltar også direkte i næringsopptaket.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg