hundetunge

Hundetunge er en valgfri (fakultativ) toårig plante, det vil si at den blomstrer i sitt andre år om forholdene er gunstige og bladrosetten er stor nok. Hvis bladrosetten ikke har nådd nødvendig størrelse vil den vegetative veksten fortsette til nødvendig størrelse er nådd. Etter blomstring og fruktsetting dør plantene, de er monokarpe.

Fra bladrosetten vokser det opp en kraftig stengel som vanligvis er mellom 30 og 80 centimeter høy. Stengelen og de tungeforma bladene har myke hår. Plantene avgir en sterk, ubehagelig lukt. Stenglene er forgreina og har mange ensidige kvaster med mørkt brunrøde blomster. Blomsterkronene har fem avrunda kronfliker og kronrøret er om lag like langt som begeret. Ved åpninga til kronrøret er det fem skjell med samme farge som krona.

Hundetunges frukter er delt i fire smånøtter som er tett besatt med krokpigger. Disse smånøttene vil feste seg til dyrepels eller til menneskers klær. Smånøttene har vært kalt "bjønnlus" og "munkelus", det siste kan tyde på at hundetunge har vært en klosterplante.

Hundetunge er trolig ikke en opprinnelig art i Norge, men er nå en naturalisert del av floraen. Arten finnes på tørrbakker, veikanter, langs jernbaner og andre menneskepåvirke steder; helst på kalkholdig grunn.

Arten finnes nå hovedsakelig på sørligste deler av Sørøst-Norge, men går inn til Ringsaker og Ringebu. Videre finnes hundetunge langs kysten til Mandal. Det har vært mange funn i ytre Hardanger, men færre fra de seinere tiåra. Hundetunge er tidligere også funnet i Lærdal og Tinn i Telemark.

Hundetunges opprinnelige utbredelse er trolig Sørøst-Europa og vestlige Asia.

Hundetunge produserer nektar og pollineres av humler. Honningbier vil også besøke hundetunge.

• rubladfamilien