snøkjøring med pulk eller slede trukket av én eller flere hunder, drives som konkurranseidrett og turkjøring, samt til ambulansekjøring, redningstjeneste og transport av personer og utstyr. I konkurranser skjelner man mellom nordisk stil og sledehundkjøring (tidl. kalt Nome-stil). Det arrangeres også mesterskap på barmark i form av snøreløping, snørekjøring eller kjøring med ulike hjuldoninger etter én eller flere hunder.
Nordisk stil
Her benyttes pulk med skimeier, hvor føreren går på ski og er forbundet til pulken med et tau. Han har ikke lov å passere lederhunden, men kan ellers hjelpe hundespannet hvis nødvendig. Snørekjøring med én eller to hunder uten pulk, hvor hunden(e) har sele med line til skiløperen, er også vanlig. Den mest brukte konkurransehunden er vorstehhund, tidligere også andre raser (schäferhund, riesenschnauzer m.fl.). I pulkkjøring konkurreres det i enspann, tospann eller flerspann (opptil fire hunder), samt i stafett. Trekklasten er avhengig av hundenes vekt, men skal være høyst 25 kg for enspann og høyst 50 kg for tospann. I turklasser er vekten 15 kg for hver hund. Norske standarddistanser er 5, 10, 15, 20 og 30 km.
Sledehundkjøring
Her benyttes sparklignende hundesleder trukket av fra tre til tjue hunder, som er av ulike raser fra fuglehunder til polare spisshunder som grønlandshund og siberian husky. Føreren står på meiene og sparker fra, eller han løper bak i motbakker. Det er ingen vektbestemmelser. Løpene er inndelt i kortdistanse, mellomdistanse og langdistanse, hvor man konkurrerer i klassene firespann, seksspann, åttespann og tispann, samt i åpen klasse. Spannbetegnelsene angir hvor mange hunder som maksimalt kan benyttes foran sleden, men det kan være noen færre. Avhengig av spannstørrelsen er norske distanser 5–24 km på kortdistanse og 20–100 km på mellomdistanse. Langdistanseløp går over flere dager med obligatorisk hvile underveis; distansen i åpen klasse er høyst 1200 km (NM høyst 1000 km) og i begrenset klasse (åttespann) høyst 600 km.
Barmark
Barmark omfatter øvelsene vogn, sparkesykkel, snøresykling og snøreløping med 4, 6 eller 8 hunder i spannet.
Historikk
Hundekjøring med slede har meget gamle tradisjoner som det viktigste transportmiddel blant inuiter i polarstrøk i Alaska, Canada og Grønland, samt i det nordlige Russland. Fra rundt 1830 ble trekkhunder også benyttet på mange polarekspedisjoner, bl.a. av Fridtjof Nansen og Roald Amundsen.
Hundekjøring som sport oppstod som sledekjøring i Alaska og det nordlige Canada rundt 1910. Sledehundkjøring var olympisk demonstrasjonsidrett i Lake Placid i USA 1932 og er den mest utbredte grenen internasjonalt med VM fra 1936. Et internasjonalt forbund, International Federation of Sleddog Sports (IFSS), ble stiftet 1985 og arrangerer VM i begge stilarter fra 1990, samt verdenscup annethvert år fra 1996. Det europeiske forbundet, European Sled Dog Racing Association (ESDRA), ble stiftet 1983 og arrangerer EM, hvor Norge deltok første gang 1988. Verdens lengste konkurranse i sledehundkjøring er Iditarot Trail-løpet mellom Anchorage og Nome i Alaska (over 1800 km), arrangert fra 1973. Nordmannen Robert Sørlie vant dette løpet 2003 og 2005.
I Norge ble de første konkurranser i hundekjøring holdt i slutten av 1920-årene i regi av Forsvaret. Norsk Trekkhundklubb (NTK) ble stiftet av Frithjof Nilsen Moe i1931 og fikk avdelinger flere steder. Klubben tok opp konkurransekjøring, hvor føreren som regel gikk på ski, men aktiviteten bestod hovedsakelig av fritids- og ambulansekjøring, hovedsakelig i Oslomarka. Denne tjenesten ble etablert i 1932 og opphørte i 1998. En tilsvarende tjeneste ble utført av Oslomarka Trekkhundklubb. Oslo Hundekjørerklubb (stiftet 1934) var den første rene konkurranseklubben og dannet 1936, sammen med andre klubber, Norges Trekkhundforbund. Det første offisielle NM ble arrangert 1947. De to foreningene gikk 1951 sammen i Norges Hundekjørerforbund (NHF), særforbund i Norges Idrettsforbund (NIF) fra 1956. NHF har over 5000 medlemmer (per 2004) og har arrangert NM i nordisk stil fra 1953 og i sledehundkjøring fra 1980-årene. Den lengste norske konkurransen i nordisk stil er Seppalaløpet over to dager med overnatting ute, arrangert første gang 1951. Det lengste norske sledehundløpet er Finnmarksløpet på rundt 1000 km, arrangert fra 1981.