olmer

Olm eller hulesalamander Proteus anguinus er den eneste europeiske arten. Den blir 20 til 30 (unntaksvis 40) centimeter lang. Hunnen er noe større enn hannen. Kroppen har et rundt tverrsnitt. Fargen er blekrosa, nærmest gjennomsiktig med store, røde, fjærformede ytre gjeller. Den mangler øyne. Beina er små og tynne med tre tær foran og to bak.

Olmen er utbredt på vestlige deler av Balkanhalvøya i De dinariske alper. Nordgrensen ligger i sørvestlige deler av Friuli Venezia-Giulia i Italia. Derfra er den utbredt sørover gjennom Slovenia og Kroatia til det østlige Herzegovina. Den lever i kalksteinshuler hvor vintertemperaturen ligger på åtte grader Celsius og sommertemperaturen er cirka elleve grader. Mye av tiden holder den seg i mudder og sand på bunnen. Utbredelsen er splittet opp på mange ulike hulesystemer, noe som gjør den ekstra sårbar. Den er dessuten avhengig av rent vann, så forurensninger kan representere en trussel mot enkelte bestander. I løpet av de siste førti år har totalbestanden gått noe tilbake.

Hannen avsetter en spermatofor på bunnen etter en innledende kurtise, og hunnen tar den opp i sin kloakkåpning. Noe senere plasserer hunnen inntil 70 egg på undersiden av steiner og holder vakt over eggene. Eggleggingen kan strekke seg over 25 dager. Nylagte egg har en diameter på fire til fem millimeter, men de sveller til åtte til ni millimeter i vannet. Ved ti grader Celsius tar det cirka 140 dager før eggene klekkes. Arten blir ikke kjønnsmoden før den er 14 år gammel, og hunnen reproduserer bare hvert tolvte eller trettende år. Olmen er den lengstlevende amfibiearten vi kjenner til, med en gjennomsnittlig livslengde på 68 år med mulighet for at enkelte individer kan bli over 100 år gamle.

Føden består av insekter og deres larver, krepsdyr og bløtdyr.

Det finnes sju amerikanske arter vannhunder som blir 20 til 25 centimeter lange. Én art kan oppnå en totallengde på 40 centimeter. De er langstrakte med ytre gjeller som olmen, men huden har fargepigmenter. Øynene er reduserte. To par gjellespalter finnes. Vannhundene har to par korte lemmer med fire tær.

I tillegg til bruk av gjeller kan de også ta opp oksygen gjennom huden. En gang i blant kan de også komme opp til vannoverflaten for å snappe luft. For øvrig er de velkjente som klassiske laboratoriedyr som ofte blir dissekert i anatomiklasser.

Utbredelsen strekker seg fra sørlige deler av Canada gjennom Midtvesten i USA sørover til Georgia og Mississippi. De lever i grunne innsjøer eller stilleflytende elver med steinbunn.

Føden består av krepsdyr, snegler, ormer og små fisk.

Vannhundene blir kjønnsmodne etter fire til seks år og kan bli over 20 år gamle. Hunnen kan legge inntil 150 egg, vanligvis hengende under steiner og hun vokter eggene. Eggene klekkes etter seks til ni uker. Nyklekte larver er 20 til 25 millimeter lange.