høyreradikalisme

Høyreradikalisme er en samlebetegnelse på partier og bevegelser til høyre for den parlamentariske konservatismen. Høyreradikale partier kan anta nynazistisk eller nyfascistisk form, avhengig av hvor de opptrer og de politiske tradisjoner der.

Fellestrekk er skepsis til det liberale demokratiet og sterk understreking av nasjonal identitet, og derav – i Europa – ofte motstand mot Den europeiske union. Andre fellestrekk er verdimessig tradisjonalisme og støtte til tradisjonelle elementer i samfunnet (som bønder, lavere funksjonærer og selvstendig næringsdrivende i små bedrifter). Eksempler er Front National i Frankrike som står for kvinnens tilbakevending til familien og sterk understrekning av disiplin i familie og skole, samt kritikk av moralsk utglidning i samfunnet.

Høyreradikalismen bør anses separat fra høyreekstremisme, i det den fungerer innenfor ordinære demokratiske rammer, og ikke åpent aksepterer voldsbruk i politisk øyemed. I blant kan høyreradikale bevegelser og partiet forfekte en utvidelse av demokratiet på enkeltområder, dette kan for eksempel være gjennom å etterlyse økt bruk av folkeavstemninger.

Historisk har høyreradikale bevegelser ofte vært antisemittiske. Eksempler på dette er blant annet Det nasjonaldemokratiske parti, DNP i Vest-Tyskland i 1960-årene, Republikanerne i 1970- og 1980-årene i samme land og Jobbik i Ungarn. Antisemittisme er imidlertid ikke blant de allmenne begrepskjennetegnene for høyreradikalisme, og i nyere tid har mange europeiske høyreradikale bevegelser og partier snarere vært preget av allmenn innvandringsmotstand, mer spesifikk motstand mot innvandring fra afrikanske, asiatiske og karibiske land eller sterk motstand mot islam og islamsk innvandring.

Noen høyreradikale bevegelser har også antatt mer liberalistiske og elitistiske former, som den fascistisk inspirerte «nouvelle droite»-bevegelsen i Frankrike, med Alain de Benoist som sentral ideolog, og kan preges av for eksempel anti-amerikanisme. Noen høyreradikale partier, som for eksempel Vlaams Belang (tidligere Vlaams Blok) i Belgia er i tillegg til å være innvandringsfiendtlige også tilhengere av separatisme, da de arbeider for en uavhengig stat for en gitt nasjonal gruppe,som flamlendere.

En viktig betingelse for høyreradikalismens suksess er det omkringliggende politiske landskaps holdninger. Der tradisjonelle konservative partier åpner for samarbeid, slik  Volkspartei Österreichs VPÖ for eksempel gjorde i Østerrike, kan høyreradikale bevegelser raskt oppnå legitimitet. Der det dannes klare grenser mot partiene, som i Belgia, der de resterende partiene har praktisert en såkalt cordon sanitaire, ikke-samarbeidslinje, rettet mot det flamske høyreradikale partiet Vlaams Blok/Vlaams Belang og det vallonske Front National, har heller ikke betydelig oppslutning i valg ført frem til direkte politisk makt. I Storbritannia bidro Margaret Thatchers innvandringsskeptiske politikk i 1980-årene til å isolere National Front og til dels til å kooptere det politiske rommet National Front kunne mobilisere i.

Noen høyreradikale bevegelser dannes på grunnlag av konservativ religiøsitet, dette har for eksempel vært tilfelle i USA, der bevegelsen Christian Coalition og personer som Pat Robertson gjerne kan omtales som høyreradikale. En særegen, vanskelig identifiserbar form for høyreekstremisme er peronisme i Argentina som har både høyre- og venstreorienterte ytringsformer.

Det norske Fremskrittspartiet har i statsvitenskapen i blant blitt forstått som et høyreradikalt parti. Den nederlandske statsviteren Cas Mudde ser imidlertid Fremskrittspartiet som et eksempel på et ikke-radikalt høyrepopulistisk parti og som et borgerlig protestparti. Det av dagens norske partier som best kan beskrives som høyreradikalt er Demokratene.

Forfattere av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 16.05.2014.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Politisk og økonomisk filosofi

Dag Einar Thorsen Universitetet i Oslo

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.