Fonologi er læren om språklydenes funksjoner, om hvordan de lydene som menneskene kan frembringe gjennom taleorganene, utnyttes i det enkelte språk.

Faktaboks

Uttale
fonologˈi
Også kjent som

lydlære

Noen språkforskere inkluderer også fonetikk, læren om språklydenes fysiske og fysiologiske egenskaper, i definisjonen av fonologi.

I fonologien studerer man de lydlige mønstrene som finnes i forskjellige språk. Blant annet forsøker man å finne hvilke lydlige segmenter (fonemer) og fenomener som har betydningsskillende funksjon innen det enkelte språk.

Videre studerer man hvilke kombinasjoner av lyder som forekommer i forskjellige språk. I norsk forekommer for eksempel konsonantgrupper som kt eller rv aldri først i ord, men bare inni ord (ekte, arve) eller i slutten av ord (makt, slurv).

Man studerer også hvordan stavelser er oppbygd. I språk som norsk og engelsk kan stavelser for eksempel inneholde grupper av konsonanter, mens andre språk, for eksempel swahili, ikke tillater det. Når swahili låner ord fra engelsk, vil dermed konsonantgrupper bli delt opp, slik at for eksempel club blir kilabu.

Man ser også på hvilke funksjoner ulike trykk- og tonemønstre har i ulike språk.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

    • Endresen, Rolf Theil: Fonetikk og fonologi : ei elementær innføring, 2. utg., 1991, isbn 82-00-21128-2
    • Goldsmith, John A., red.: The handbook of phonological theory, 1995, isbn 0-631-18062-1
    • Odden, David: Introducing phonology, 2005, isbn 0-521-53404-6

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg