forsvarsverk langs nord- og nordvestgrensen av det egentlige Kina, den kinesiske arkitekturs eldste bevarte monument, ansett som verdens største byggverk. Den står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.
Den kinesiske mur er ca. 6000 km lang inkl. sidelinjer, men kan ha vært betydelig lengre. Mye av den er nå i ruiner. Høyden varierer mellom ca. 6 og 15 m. Som materiale er vesentlig brukt jord og stein, for størstedelen dekket av murstein. Oppå muren går en 3–4 m bred passasje flankert av brystvern med skyteskår, og med regelmessige mellomrom er det bygd firkantede vakttårn.
Muren strekker seg fra et sted i nærheten av byen Suzhou i provinsen Gansu, skiller provinsene Gansu og Shaanxi fra Gobi og Ordoslandet, går i en indre og en ytre strekning av provinsene Shanxi og Hebei frem til elven Huang He, og fortsetter nord for Beijing ned til Shanhaignan ved Liadongbukta.
Historikk
Muren ble fullført under Ming-dynastiet (1368–1644), og faller delvis sammen med en mur som allerede på 300-tallet f.Kr. ble bygd til vern mot hunerne og mot slutten av 200-tallet f.Kr. ble fullført av keiser Qin Shihuangdi. Denne eldre muren, som stort sett løper noe sørligere, har sitt østlige endepunkt i det nordvestlige Korea. En enda eldre jordvoll finnes i den nordvestlige delen av provinsen Gansu. Disse tidligste anleggene var i forfall allerede på 1200-tallet, og muren tapte sin militære betydning da mandsjudynastiet kom på tronen i Kina 1644.