barnearbeid

Arbeid av barn og ungdom reguleres i Norge av arbeidsmiljøloven kapittel 11. Barn som er under 15 år, skal som hovedregel ikke utføre arbeid. Det samme gjelder opplæringspliktige barn over 15 år. I praksis betyr dette at forbudet gjelder inntil barnet har fullført grunnskolen, vanligvis når vedkommende er 15–16 år gammel.

Det er gjort unntak for kulturelt eller lignende arbeid. Et annet unntak gjelder lett arbeid (for eksempel visse former for budtjeneste eller rengjøring) for barn over 13 år. Det er også gjort unntak for arbeid for barn over 14 år som er ledd i skolegangen (for eksempel utplassering eller lærlingarbeid) eller i praktisk yrkesorientering som er godkjent av skolemyndighetene.

Nærmere regler er fastsatt av Direktoratet for arbeidstilsynet i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning av 6. desember 2011 nr. 1355 kapittel 12.

Restriksjonene i loven forhindrer ikke at barn utfører vanlig arbeid som ledd i en familiesituasjon, så som rydding og renhold av eget rom, klesvask, oppvask og så videre, så lenge arbeidet holdes innen de rammer som følger av et vanlig familieforhold. Slikt arbeid ansees ikke for å være utført i en virksomhet (arbeidsmiljøloven § 1-2).

Hovedregelen om ungdomsarbeid er at ungdom under 18 år ikke må utføre arbeid som kan være til skade for deres sikkerhet, helse, utvikling eller skolegang. Arbeidsmiljøloven setter også bestemte krav til arbeidstidens lengde for barn og ungdom samt hvilepauser og fritid. Overtids- og nattarbeid kan bare utføres rent unntaksvis.

Direktoratet for arbeidstilsynet har i forskriftens § 12-12 fastsatt nærmere regler om listeføring. Dette innebærer at arbeidsgivere som sysselsetter personer under 18 år skal føre liste over dem. Man kan la være å føre liste i virksomheter som sysselsetter færre enn 20 arbeidstakere.

Arbeidstiden skal legges slik at den ikke hindrer skolegang, eller hindrer at barna drar nytte av undervisningen, og barn må ikke nyttes til overtidsarbeid (arbeidsmiljøloven § 36). For barn som er under 15 år, eller som er skolepliktige, må arbeidstiden i alminnelighet ikke overstige to timer i døgnet og tolv timer i uken (arbeidsmiljøloven § 36).

For ungdom mellom 15 og 18 år, og som ikke er skolepliktige, må arbeidstiden ikke overstige åtte timer i døgnet og 40 timer i uken på dager med undervisning. Slik ungdom må i alminnelighet ikke nyttes til arbeid mellom klokken 22 og klokken 06, eller klokken 23 og 07 (nattarbeid).

Internasjonalt er barnearbeid forbudt og nærmere regulert gjennom forskjellige konvensjoner. Særlig viktig er barnekonvensjonen (FNs konvensjon om barnets rettigheter av 20. november 1989), som med menneskerettsloven av 21. mai 1999 er gjort til norsk lov. Konvensjonen fastsetter blant annet at barn har rett til hvile og fritid, at de skal være beskyttet mot farlig og skadelig arbeid, og at deres arbeidstid og arbeidsforhold skal være passende regulert (artikkel 31–32). Konvensjonen pålegger også statene å fastsette minstealder eller -aldre for sysselsetting og passende regulering av arbeidstid og arbeidsforhold for barn.

ILO satte tidlig barnearbeid på sin dagsorden, og en rekke ILO-konvensjoner fastsetter minstealder for forskjellig arbeid, og fastsetter nærmere regler om nattarbeid, helseundersøkelse med videre. Allerede ILO-konvensjon nr. 5 (1919) satte således forbud mot at barn under 14 år utførte arbeid i industrien.

EUs ministerråd vedtok 22. juni 1994 et rådsdirektiv om vern av unge personer på arbeidsplassen. Dette er innlemmet i EØS-avtalen.

Barn har i årtusener deltatt i arbeid blant annet i jordbruket og som del av familiebedrifter, og senere også i industrien. Den store økningen i omfanget av barnearbeid falt sammen med den industrielle revolusjon. Da var det et stort behov for arbeidskraft, samtidig som barn egnet seg spesielt godt til enkelte arbeidsoppgaver, blant annet i gruvedrift og som skorsteinsfeiere. Denne rovdriften på barnearbeidskraften var i enkelte land særlig sterk i perioden 1800–1850.

Lovbestemmelser som tok sikte på å begrense og kontrollere barnearbeid, ble først gjennomført på begynnelsen av 1800-tallet i England og Tyskland. I 1819 ble det forbudt å sysselsette barn under ni år i bomullsspinnerier, i 1842 ble det forbudt å bruke barn under ti år i gruvene, og i 1864 ble det forbudt å bruke barn som skorsteinsfeiere (aldersgrensen fra 1788 var åtte år).

Gradvis ble barnearbeid i de industrialiserte land avviklet, i takt med økt satsing på offentlig og obligatorisk skolegang. Storbritannia fikk sin første lov om obligatorisk skolegang i 1870. I USA fikk den store fagforeningen American Federation of Labor vedtatt forbud mot barnearbeid. På 1900-tallet har barnearbeid stort sett vært forbudt i de industrialiserte land, men har forekommet mer eller mindre skjult over hele verden, uavhengig av nasjonalt lovverk og internasjonale konvensjoner.

I mange ny-industrialiserte land (blant annet i Asia) er barnearbeid en viktig, effektiv og billig forutsetning for den økonomiske utviklingen. Eksempelvis har Pakistan vært i søkelyset på grunn av utstrakt barnearbeid i teppeproduksjonen. På det internasjonale plan pågår det arbeid siden 1990-årene for å få bukt med denne økonomiske utnyttingen av små barn.

I Norge var det vanlig at barn endog under tolv år arbeidet før fabrikktilsynsloven kom i 1892. I 1875 arbeidet 3370 barn under 15 år i norske fabrikker, 800 av dem på sagbruk og høvlerier. Tobakksindustrien var en typisk «barneindustri» med over 600 barn. Arbeidet var lett, men farlig, og nesten halvparten av arbeidsstyrken var under 15 år. Over halvparten av disse barna var under tolv år, mange til og med under ti år.

I sagbrukene var femteparten av barna under tolv år. Spørsmålet om begrensning av barnearbeid ble tatt opp av Kirkedepartementet i 1870-årene, men de første forsiktig avfattede lovbestemmelser kom først inn i folkeskolelovene i 1889. Stor betydning fikk utredningen til arbeiderkommisjonen av 1885, som gikk forut for fabrikktilsynsloven av 1892. Denne forbød fabrikkarbeid for barn under 12 år, mens det for dem mellom 12 og 14 år ble forlangt legeattest. Videre ble nattarbeid for barn og unge forbudt.

I 1909 kom en ny lov som innskrenket barnearbeid ytterligere, og senere er adgangen til å bruke barn til ervervsmessig arbeid blitt stadig mer begrenset.

• barnekonvensjonen
• arbeidsmiljøloven
• ILO

• Coninck-Smith, Ning de med flere, (red.): Industrious children : work and childhood in the Nordic countries 1850–1990, 1997, isbn 87-7838-269-6
• Grimsrud, Bjørne & Melchior, Arne (red.): Barnearbeid i internasjonal handel og norsk import, 1996 (Fafo-rapport, 187), isbn 82-7422-147-8
• Haspels, Nelien & Jankanish, Michele (red.): Action against child labour, 2000, isbn 92-2-110868-6
• Schrumpf, Ellen: Barnearbeid – plikt eller privilegium? : barnearbeid og oppvekst i to norske industrisamfunn i perioden 1850–1910, 1997, isbn 82-7634-113-6