Faktaboks

abaza

Абаза бызшва a'baza bøzsjo'a

Språkkoder
abq (ABQ)
ISO-639:3
abq

Abaza er et språk i den nordvestlige gruppen av kaukasiske språk og er nært beslektet med abkhasisk. Det snakkes hovedsakelig i det russiske autonome området Karatsjajevo-Tsjerkessia, rundt elvene Kuban og Kuma. Det finnes nesten 40 000 som snakker språket i Russland og dessuten 10 000 først og fremst i Tyrkia. Over 90 prosent av abazaene har abaza som morsmål, og mange snakker også tsjerkessisk, som i lang tid har påvirket språket.

Abaza har to dialekter: tapanta (тӀапӀанта) og sjka'rawa (щхъарауа) som begge har to målfører hver. Navnet tapanta kommer antagelig fra ossetisk og betyr sletteboer, i motsetning til sjkarawa som betyr fjellboer. På 1700-tallet var abaza det russiske navnet på abkhasisktalende i Nord-Kaukasus, men i dag bruker abazaene denne betegnelsen på seg selv når de ikke skal vektlegge hvilken dialekt de snakker.

Tapantaene flyttet nordover til slettene nord for Kaukasusfjellene fra Abkhasia på 1200- og 1300-tallet, mens sjkarawaene kom etter på 1600- og 1700-tallet.

Flyttingen nordover i to bølger medførte dialektforskjellen og sjkarawa har beholdt flere eldre strukturer og ligger nærmere abkhasisk. Det er ingen problemer for folk som snakker de forskjellige dialektene å forstå hverandre – men det er utgitt en toveis dialektordbok – og delvis er det også gjensidig forståelse med abkhasisk.

Alfabet

Skriftspråket er basert på tapanta og har vært skrevet med kyrillisk skrift siden 1938 etter korte forsøk med arabisk (fra slutten av 1800-tallet) og latinsk (i årene 1932–1938)

Det kyrilliske alfabetet som ble laget til abaza skiller seg sterkt fra det kyrilliske alfabetet brukt for abkhasisk. I tabellen, som er i alfabetisk rekkefølge for abaza, er til sammenligning de tilsvarende abkhasiske bokstavene også ført opp.

abaza abkhasisk IPA
а а [a]
б б [b]
в в [v]
г г [ɡ]
гв гу [ɡ°]
гъ ҕ [ʁ]
гъв ҕу [ʁ°]
гъь ҕь [ʁʲ]
гь гь [ɡʲ]
гӀ [ʕ]
гӀв [ʕ°]
д д [d]
дж џь [ʤ]
джв [ʤ°]
джь [dʑ]
дз ӡ [dz]
е е [e]
ё [jo]
ж жь [ʒ]
жв жә [ʒ°]
жь [ʑ]
з з [z]
и и [i]
й
к қ [k]
кв қу [k°]
къ ҟ [q']
къв ҟу [q°']
къь ҟь [qʲ']
кь қь [kʲ]
кӀ к [k']
кӀв ку [k°']
кӀь кь [kʲ']
л л [l]
ль [ɮ]
м м [m]
н н [n]
о о [o]
п ҧ [p]
пӀ п [p']
р р [r]
с с [s]
т ҭ [t]
тл [ɬ]
тш ч [ʧ]
тӀ т [t']
у у [u]/[w]
ф ф [f]
х х [χ]
хв ху [χ°]
хъ [q]
хъв [q°]
хь хь [χʲ]
хӀ ҳ [ħ]
хӀв ҳә [ħ°]
ц ц [ʦ]
цӀ ҵ [ʦ']
ч [ʨ]
чв [ʧ°]
чӀ [ʨ']
чӀв [ʧ°']
ш шь [ʃ]
шв шә [ʃ°]
шӀ ҷ [ʧ']
щ [ɕ]
ъ [ʔ]
ы ы [ə]
ь [ʲ]
э [e]
ю [ju]
я [ja]
Ӏ [ʔ]
  • Sjkarawa-dialekten har også bokstaven фӀ [f'], men mangler lyden ʔ.
  • Den siste bokstaven, Ӏ, regnes til alfabetet som tilleggstegn, og brukes i sammensatte bokstaver, men ingen ord begynner med denne bokstaven alene.
  • Bokstavene ё, ь, э, ю, я brukes bare i russiske lånord, men ь også i sammensatte bokstaver.
  • Bokstavene ль, тл, х, хв brukes bare i tsjerkessiske lånord
  • Bokstavsammensetningene i abaza er mer regelmessige enn de abkhasiske.
  • I abaza vises labialisering – markert i lydskriften med en sirkel (°) – med в, mens abkhasisk bruker ә eller у.
  • Palatalisering – markert i lydskriften med en hevet j (ʲ) – vises med ь i begge skriftsystemene, med unntak av ч, чӀ som i abaza er palatale som grunnbokstaver og de tilsvarende upalataliserte konsonantene skrives тш og шӀ.
  • Glottalisering – markert med apostrof (') i lydskriften – vises med Ӏ, i motsetning til abkhasisk, hvor umerkede konsonanter er glottalisert, og de uglottaliserte har egne tegn, oftest med en liten hake på grunnkonsonanten.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg