Olav 3 (Haraldsson) Kyrre

Olav 3 (Haraldsson) Kyrre, konge i Norge 1067–93, sønn av Harald Hardråde og Tora Torbergsdatter fra Giske, fulgte sin far på hærferden til England 1066, men var ikke med i slaget ved Stamford Bridge. Var først konge sammen med sin eldre bror Magnus (død 1069). Sluttet fred med Vilhelm Erobreren. Med Svend Estridssøn, som gjorde krav på Norge, sluttet han fred før det kom til noen kamp, og ektet Svends datter Ingerid. Førte siden ingen krig, derav tilnavnet kyrre (den rolige). En engelsk kilde forteller om Olav at han lærte seg å lese (antagelig som den første norske konge) og gikk presten til hånde ved gudstjenesten. Olav etablerte et godt forhold både til paven og den nordiske kirkeledelsen i Bremen og skal ha gitt grunn til faste bispeseter i Bergen og Nidarnes-kaupangen. Han påbegynte Kristkirkene i Nidaros (den senere domkirke) og Bergen, og regnes for Bergens grunnlegger. Den første nedskrivning av en landskapslov (Gulatingsloven) fant muligens sted i hans tid. En tradisjon om at han fordoblet hirden i kongsgården reflekterer kanskje en vekst i kongemakten på Olavs tid. Han hadde ingen barn med Ingerid, men den senere kong Magnus (Berrføtt) var uekte sønn av Olav.

Videre lesning

Forfatter av denne artikkelen

Artikkelen ble sist oppdatert 15.02.2009.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Fagansvarlig for Norges historie fra 1050 til 1300

Per Norseng

Fagansvarlig har ansvar for å:

  • Vurdere endringsforslag fra leserne
  • Svare på spørsmål i kommentarfeltet
  • Skrive nye artikler
  • Forvalte og oppdatere gamle artikler

Vil du bli fagansvarlig?

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.