samisk forfatter, komponist og illustratør. Hans far var finsk reindriftssame, hans mor var same fra Norge, som i sin ungdom flyttet med rein til Uløya i Nord-Troms. Familien bodde i Finland, men da moren ble enke, slo hun seg ned i Skibotn i Norge. Valkeapää flyttet også til Skibotn i 1996, og ble innvilget norsk statsborgerskap i 2001. Huset hans, Lásságammi, eies nå av en stiftelse med samme navn, som disponerer huset som en kunstner- og forskerbolig. Han skrev flere diktsamlinger, som var rikt illustrert med egne tegninger, malerier og fotografier, i tillegg til etnografisk billedmateriale.
Hans kunstneriske uttrykk forståes best i totaliteten av dikt, bilde og musikk. Han skrev bl.a. dikttrilogien Ruoktu váimmus (1985, norsk overs. Vindens veier, 1990) og Eanni, eannážan (2001, norsk overs. Jorda, min mor, 2006). Mottok Nordisk Råds litteraturpris 1991 for lyrikkverket Beaivi, áhčážan (1988, norsk overs. Solen, min Far, 1991), og den anerkjente musikkprisen Prix Italia i 1993 for fuglesymfonien Goase dušše. Valkeapää utgav også plater med tradisjonell joik og egne komposisjoner, og er kjent for musikken til filmen Veiviseren. Han åpnet vinter-OL på Lillehammer i 1994 med en samisk joik.