Joseph John Thomson

britisk fysiker, far av G. P. Thomson, 1884–1918 Cavendish professor i Cambridge, fra 1905 samtidig professor i Natural Philosophy ved Royal Institution i London, fra 1918 Master of Trinity College, Cambridge. I 1880 viste han ut fra Maxwells teori at ethvert ladet legeme har en elektromagnetisk treghet. Han undersøkte elektrisk ledning i gasser, oppdaget 1897 at katodestråler består av ladede partikler som han kalte korpuskler (senere vist å være identiske med atomenes elektroner) og bestemte forholdet mellom deres ladning og masse. Han undersøkte også ionestråler og fant prinsippene som ble lagt til grunn for massespektrografen. Han forsøkte 1907 å forklare atomenes egenskaper ved å anta at de bestod av positiv ladning fordelt jevnt i en kule og elektroner som utførte svingninger omkring bestemte posisjoner i en slik kule, Thomsons atommodell. I 1913 viste han at grunnstoffet neon består av flere isotoper, en egenskap som tidligere bare var kjent ved radioaktive stoffer. Thomson fikk 1906 Nobelprisen i fysikk for teoretiske og eksperimentelle undersøkelser av elektrisk ledning i gasser. Utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Oslo 1911.

Anbefalt lenke

• Nobelstiftelsens nettsider om Joseph John Thomson