Herodium – Store norske leksikon

Herodium sett nedenfra

Av Eitan Ya´aron.

Lisens:

Herodium er en gammel jødisk ørkenfestning som ligger cirka 12 kilometer sør for Jerusalem. Selve festningen, som også omfattet et mindre slott, ble bygget på toppen av et kjegleformet kunstig fjell som rager 60 meter over bakken. Herodium omfattet også et større område ved foten av «fjellets» nordside. Her var det bygget et enormt vannreservoar, vakre hager og flere store bygninger. Hele anlegget ble bygget under Herodes den store som regjerte 37 fvt.–4 evt.

Faktaboks

Også kjent som: Herodion

Etter den første jødiske krigen mot romerne i årene 66–70 evt. og Jerusalems fall, var Herodium, festingen Machaerus på fjellsiden øst for Dødehavet og Masada ved Dødehavets bredd, de siste festingene jødene klarte å holde. Herodium ble erobret og ødelagt allerede i år 71 evt., men Masada holdt ut til år 74 evt. Herodium ble likevel brukt under den andre jødiske krigen mot romerne i årene 132–135 evt., som base for den jødiske militære lederen Bar-Kokhva, I disse årene ble det gravet dype huler og ganger i fjellsiden.

Slottet og festningen

Herodium sett ovenfra

Av Asaf T..

Lisens: CC BY SA 2.0

Det har vært foretatt utgravninger på toppen av den kjegleformete høyden helt siden 1960-tallet. Toppen av fjellet er omringet av en sirkelformet mur med en diameter på rundt 62 meter. Murene besto av to separate murer med en avstand på 2,5 meter mellom dem. Bygningene innenfor har vært rundt 30 meter høye og har hatt syv etasjer. I alle fire himmelretninger var det høye tårn, hvorav det ene kan ha inneholdt oppholdsrom for den kongelige familie. Til tross for at Herodium ligger i den regnfattige Juda ørken, fikk festningsanlegget vann fra cisterner, både under selve borgen, og i fjellsiden. Slottet sto innenfor beskyttelsesmuren og var utstyrt med mosaikker, malerier, og en indre hage.

De nedre delene av anlegget

Ruinene av vannbassenget ved bunnen av Herodium

Av Deror Avi.

Lisens: CC BY SA 3.0

Rett nord for borgen og slottet har arkeologene gravet ut ruinene av et større anlegg som omfattet rundt 150 mål. Her er det funnet rester etter flere store bygninger, samt et stort vannreservoar på 70×46 meter som også ble brukt til å bade i. I midten har det ligget en liten paviljong, og rundt vannet lå det vakre hager og elegante søyleganger. Den største bygningen i nedre Herodium lå på en plattform syd for bassenget og hadde en grunnflate på 12×9 meter.

Herodes' grav

Ifølge den jødiske historieskriveren Josefus, ble Herodes begravet på Herodium (Den jødiske krig 1.33.9). Arkeologer har lenge forsøkt å finne hans grav. Men i årene 2009 – 2010 mente en av de mest fremtredende israelske arkeologene, Ehud Netzer, å ha funnet hans gravmauseoleum halvveis oppe i fjellsiden. Andre arkeologer tviler på at den maktsyke Herodes ville ha latt seg begrave i en såpass enkel grav, uten noen tilhørende plass der folket kunne samles. Det hersker ennå ingen enighet om dette.

Herodium i dag

Utgravningsområdet på toppen av Herodium.

Toppen av Herodium

Av Ian Scott.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Flere deler av dette store anlegget er i dag restaurert. Turister kan nå både gå helt opp til toppen og komme ned i sisterner og huler, under og inne i fjellet. Søylegangene rundt det store vannbassenget er delvis restaurert. Siden stedet ligger på Vestbredden, og under palestinsk jurisdiksjon, gjør dagens politiske situasjonen både utgravningene og restaureringene problematiske.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Jødisk historie

Bente Groth

Religionshistoriker