glossopteris

Stammen og karsystemet er ikke ulikt nålevende araukarier (kransgranfamilien), bladene har sammenvokste (anastomose) nerver, enkelte blader har hannlige mikrosporangier (sporehus) med pollen eller hunnlige fruktifikasjoner (fruktemner). De regnes som tilhørende frøbregnene. Glossopteris skiller seg fra den nærstående, noe eldre slekten gangamopteris ved at bladene har en tydelig midtfure.

Siden bladene er så store regner vi med at planten var et tre. Bladene har sjelden blitt funnet sittende fast på grener, så vi vet ikke helt sikkert hvordan grenene har sett ut. Det har blitt foreslått at bladene har vært festet til grenene som rosetter eller spiraler. Man har funnet blader i fin-lagrede bergarter hvor man kan se årstidsvariasjoner (såkalte varver): Bladene er vanlige i lag som er fra høst og vinter mens de er fraværende fra vår- og sommerlagene. Derfor antar vi at planten felte bladene om høsten.

Glossopteris er karakterplante for glossopteris-floraen, som er kjent fra India, Australia, Sør-Afrika, Antarktis og Sør-Amerika i karbon og perm (300–250 millioner år siden), da disse områdene utgjorde et sammenhengende kontinent, Gondwanaland, med en karakteristisk fauna og flora.

• Gondwanaland
• platetektonikk
• bladstilling

• Doyle, J. A.(2006): Seed ferns and the origin of angiosperms. The Journal of the Torrey Botanical Society, 133(1):169-209.
• Taylor, E & Taylor, T.N. (2009): Seed ferns from the Late Palaeozoic and Mesozoic: Any Angiosperm ancestors lurking here? American Journal of Botany 96(1): 237-251.
• Taylor, E; Taylor, T.N.; Kerp, H. & Hermsen, E. J. (2006): Mesozoic seed ferns: Old paradigms, new discoveries. Journal of the Torrey Botanical Society 133(1): 62–82.