Dagbladet, dagsavis utgitt i Oslo, grunnlagt 1869, utkommer alle ukens dager. Dagbladet er en av landets to riksdekkende løssalgsaviser, og publiserer nettutgaven www.dagbladet.no.

Gjennom sin behandling av litteratur og kunst har Dagbladet tradisjonelt stått sentralt i norsk kulturliv, bl.a. som talerør for kulturradikale strømninger. Eid av Berner Gruppen AS (Dagbladets Stiftelse har en eierandel på 1 % med vedtektsfestede rettigheter). 

• Opplag i 2012: 88 539 (Mediebedriftenes Landsforening).
• Offisielle lesertall for nett, mobil og papir i 2012: 1464 000 (TNS Gallup).

Sjefredaktør: John Arne Markussen.

Avisen ble grunnlagt 1869 av Anthon Bang og ble et av organene for den liberale opposisjon som vokste frem i 1860- og 1870-årene. Avisens redaktør fra like etter starten til ut 1879 var Hagbard Emanuel Berner med Samuel Frederik Bætzmann som nærmeste medarbeider. Dagbladets kamp mot det Stang-Selmerske høyre (særlig artikkelserien Det Stangske system) bidrog til riksrettsoppgjøret 1883–84. Under redaktør Lars Holst (1883–98) ble avisen betraktet som Venstres hovedorgan. Blant senere redaktører nevnes Einar Skavlan som, med et avbrudd 1928–29 da han var sjef for Nationaltheatret, var redaktør 1915–54, Gunnar Larsen, Helge Seip og Arve Solstad.

I 1930-årene gjennomgikk Dagbladet en rik utvikling, journalistisk og opplagsmessig. Under hele Skavlans redaktørtid inntok Dagbladet en særstilling i norsk presse, ikke minst gjennom sin tilspissede, artistiske form, etter hvert også gjennom sin nyhetsreportasje. Under okkupasjonen ble Dagbladet stanset for godt i april 1943.

Dagbladet var i de første tiårene etter den annen verdenskrig landets nest største avis, men ble etter hvert forbigått av Verdens Gang (VG). VGs utvikling mot en rendyrket løssalgsavis i tabloid ble fulgt av Dagbladet (som gikk over til tabloidformat i 1983) og de to avisene fremstår på 2000-tallet som hovedkonkurrenter. Opplagstallene for begge aviser har gjennom 2000-tallet falt, samtidig som begge aviser har økt sin nettrafikk.

1950	1960	1970	1980	1990	1995	2000	2005	2008	2012
72 619	98 352	104 428	132 295	219 757	209 421	192 555	162 069	123 383	88 539

Fra 1982 kommer Dagbladet som morgenavis, og i 1990 ble Dagbladet den første av de tradisjonelle avisene som igjen startet søndagsavis. Nettavisen dagbladet.no ble startet i 1995, som Norges andre nettavis, etter Brønnøysunds Avis.

I 1990 lanserte avisen fredagsbilaget Dagbladet Fredag, i 1999 lørdagsbilaget Magasinet, og i 2004 søndagsbilaget Søndag. Fredag ble nedlagt i 2012, og samme år ble søndagsbilaget flyttet til onsdager og omdøpt til Inne & Ute. Sistnevnte ble nedlagt i 2013.

Dagbladet har beholdt sin posisjon som en stor liberal avis med til dels radikale standpunkter i enkeltsaker som språksak, kirkepolitikk, kvinnesak, samlivsspørsmål, kriminalomsorg osv. I 1972 var avisen mot EF (EU), i 1994 for (se EU-striden).

Flere av avisens medarbeidere har hørt til landets fremste skribenter, og kunstnere som Gösta Hammarlund og Fredrik Stabel satte i mange år sitt preg på avisen. Nå er Finn Graff avisens tegner.

• Dagbladets nettavis

1869	Anthon Bang
1869–79	Hagbard Emanuel Berner
1880–83	Nicolay Andreas Grevstad
1883	Samuel Frederik Bætzmann
1883–98	Lars Holst
1898–99	Harald Kristoffersen
1899–1902	Anton Th. Omholt
1902–07	Olaf Thomesen
1907–15	Hans C. Volckmar
1915–28	Einar Skavlan
1928–30	Bernt A. Nissen
1928–29	Olav Røgeberg
1930–40	Einar Skavlan
1940–43	Birger H. Andersen
1945–54	Einar Skavlan
1954–58	Gunnar Larsen
1954–65	Helge Seip
1959–80	Roald Storsletten
1973–90	Arve Solstad
1977–84	Jahn Otto Johansen
1990–95	Bjørn Simensen
1995–2000	Harald Stanghelle
2000–03	John Olav Egeland
2003–06	Thor Gjermund Eriksen
2006–10	Anne Aasheim
2010-2011	Lars Helle
2011-	John Arne Markussen

• AS Dagbladet
• TNS Gallup