Dagbladet, dagsavis i Oslo, grunnlagt 1869, utkommer alle ukens dager. Dagbladet er en av landets to riksdekkende løssalgsaviser. Gjennom sin behandling av litteratur og kunst har den tradisjonelt stått sentralt i norsk kulturliv, bl.a. som talerør for kulturradikale strømninger. Eid av Berner Gruppen AS (Dagbladets Stiftelse har en eierandel på 1 % med vedtektsfestede rettigheter). Opplag 2008: 123 383 (mandag–lørdag); 106 561 (søndag). Sjefredaktør: Lars Helle.
Historikk
Avisen ble grunnlagt 1869 av Anthon Bang og ble et av organene for den liberale opposisjon som vokste frem i 1860- og 1870-årene. Avisens redaktør fra like etter starten til ut 1879 var Hagbard Emanuel Berner med Samuel Frederik Bætzmann som nærmeste medarbeider. Dagbladets kamp mot det Stang-Selmerske høyre (særlig artikkelserien Det Stangske system) bidrog til riksrettsoppgjøret 1883–84. Under redaktør Lars Holst (1883–98) ble avisen betraktet som Venstres hovedorgan. Blant senere redaktører nevnes Einar Skavlan som, med et avbrudd 1928–29 da han var sjef for Nationaltheatret, var redaktør 1915–54, Gunnar Larsen, Helge Seip og Arve Solstad.
I 1930-årene gjennomgikk Dagbladet en rik utvikling, journalistisk og opplagsmessig. Under hele Skavlans redaktørtid inntok Dagbladet en særstilling i norsk presse, ikke minst gjennom sin tilspissede, artistiske form, etter hvert også gjennom sin nyhetsreportasje. Under okkupasjonen ble Dagbladet stanset for godt i april 1943.
Dagbladet var i de første tiårene etter den annen verdenskrig landets nest største avis, men ble etter hvert forbigått av Verdens Gang (VG). VGs utvikling mot en rendyrket løssalgsavis i tabloid ble fulgt av Dagbladet (som gikk over til tabloidformat i 1983) og de to avisene fremstår på 2000-tallet som hovedkonkurrenter. Dagbladet har imidlertid hatt en klarere opplagsnedgang enn VG.
Opplagsutvikling siden 1950
| 1950 |
1960 |
1970 |
1980 |
1990 |
1995 |
2000 |
2005 |
2008 |
| 72 619 |
98 352 |
104 428 |
132 295 |
219 757 |
209 421 |
192 555 |
162 069 |
123 383 |
Dagbladet i dag
Fra 1982 kommer Dagbladet som morgenavis, og i 1990 ble Dagbladet den første av de tradisjonelle avisene som igjen startet søndagsavis. Dagbladet på nettet (dagbladet.no) ble startet 1995. I 1999 lanserte avisen lørdagsbilaget Magasinet, og i 2004 søndagsbilaget Søndag.
Dagbladet har beholdt sin posisjon som en stor liberal avis med til dels radikale standpunkter i enkeltsaker som språksak, kirkepolitikk, kvinnesak, samlivsspørsmål, kriminalomsorg osv. I 1972 var avisen mot EF (EU), i 1994 for (se EU-striden).
Flere av avisens medarbeidere har hørt til landets fremste skribenter, og kunstnere som Gösta Hammarlund og Fredrik Stabel satte i mange år sitt preg på avisen. Nå er Finn Graff avisens tegner.
Anbefalt nettsted
er avisens eierselskap, utgiverselskap for Dagbladet.no er DB Medielab AS. En egen stiftelse eier 1 % av aksjene i AS Dagbladet, mens 99 % eies av Ber ...
Les mer
Redaktører