Ishtar-porten
Rekonstruksjon med originale materialer. Pergamonmuseet.
Ishtar-porten
Lisens: CC BY SA 3.0
Prosesjonsgaten som førte frem til Ishtar-porten
Modell av prosesjonsgaten i Babylon. Pergamonmuseet i Berlin.
Prosesjonsgaten som førte frem til Ishtar-porten
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Babylons gylne murer er en gammel betegnelse på bymuren rundt den indre delen av oldtidsbyen Babylon i dagens Irak. Denne delen lå på østsiden av elven Eufrat og omfattet de to viktigste templene, Etemenanki og Esagila. Den muren som omtales av antikke forfattere, stammer fra Det nybabylonske riket (620–539 fvt.)

Faktaboks

Uttale
bˈabylons gylne murer

Den indre bymuren var dobbel og hadde regelmessig plasserte tårn og 8 porter. Mest berømt er Ishtar-porten som førte fra en praktgate og rett inn til de to viktigste templene. På toppen av muren skal det ha vært en vei som var bred nok til at to vogner, hver trukket av fire hester, kunne passere hverandre.

Den greske historikeren Herodot (cirka 484–425 fvt.) oppgir muren til å være 90 km lang, mens tyske arkeologer har beregnet lengden til cirka 15 km. Ifølge den romerske historikeren Cassiodor var muren regnet som et av verdens sju underverker. Senere, da murene for lengst var ødelagt, fikk fyrtårnet på øya Faros utenfor Aleksandria murenes plass på «listen». Babylon ble satt på UNESCOs verdensarvliste i 2019.

Utgravninger

De første forsøksvise utgravningene i området ble påbegynt allerede tidlig på 1800-tallet, men ble avsluttet fordi de enorme mengdene med sammenraste bygningsrester lå under flere titalls meter tykke lag med sand.

Utgravningene ble gjenopptatt i 1897, med finansiering fra Det tyske kongelige museum i Berlin og Det tyske orientselskap. Allerede i 1899 klarte arkeologen Robert Koldewey å stadfeste hvor prosesjonsgaten og Ishtar-porten hadde ligget. Store mengder av glassert teglstein ble registrert, renset, nummerert og sendt med båt hele veien til Berlin.

Bare fundamentene ble funnet i forholdsvis bra stand. Etter et mangeårig møysommelig restaureringsarbeid ble den minste av dobbeltportene med sine to tårn og tretti meter av prosesjonsgaten (med mindre avstand mellom sidene enn opprinnelig) gjenreist i Pergamonmuseet i Berlin og gjort tilgjengelig for publikum i 1930.

Babylon i dag

Under Saddam Husseins regime ble ruinene av Babylon utviklet til å bli et av sentrene for irakisk kulturliv, og det ble laget store rekonstruksjoner av det historiske anlegget, med gjenoppbygging av murer og porter. Arkeologenes innvendinger ble ikke tatt til følge i særlig grad.

I 2003, etter Irak-krigen, ble området brukt av amerikanske styrker, blant annet til helikopter-landingsplass. Store områder ble jevnet med jorden og uerstattelige bygningsrester ble ødelagt. Bare en brøkdel av det gamle Babylon er gravet ut, og bygging av nye boliger og landsbyer gjør videre arbeid stadig vanskeligere.

I 2005 ble området overlatt til Iraks kulturdepartement og etter hvert også åpnet for turister.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg