optisk lager

Data skrives ved at en høyenergi-laserstråle lager merker i plateoverflaten: Laseren kan smelte groper, den kan få et stoff i et mellomsjikt på platen til å fordampe og danne bobler, eller den kan forårsake en kjemisk forandring som endrer plateoverflatens evne til å reflektere lys (derav uttrykket å «brenne» en CD eller en DVD).

Når data skal leses, fokuseres en lavenergi-laserstråle på platens overflate, og refleksjonene fra denne registreres. Merkene etter høyenergilaseren og mellomrommene mellom disse gir ulik refleksjon og tolkes av systemet som binære 0-er og 1-ere. Selve laseren er fastmontert, mens laserstrålen styres ved hjelp av et bevegelig, styrbart system av speil og linser.

Lagringskapasiteten til optiske enheter avhenger av hvor tett brennemerkene kan plasseres, hvor mange lag som kan brennes på en side, og hvorvidt bare en eller begge sider kan brukes.

Grensen til en vanlig CD er rundt 700 MB (én side og ett lag), mens på en DVD står brennemerkene tettere, slik at kapasiteten er rundt 4,7 GB for én side med ett lag data. En tosidig DVD med to lag på hver side kan følgelig komme opp i 17 GB med data. Kapasiteten på en Blu-ray Disc (blå laser) er tre til fire ganger større enn på en vanlig DVD.

Til brenning skiller man mellom skiver der data kan skrives bare én gang (angitt med R) og skiver der data kan overskrives (angitt med RW). For DVD-er er det oppstått to ulike standarder for éngangsbrenning, angitt som henholdsvis –R og +R, et skille som ikke spiller noen rolle når skivene skal avspilles eller leses.

Ubrente plater må betraktes som ferskvare, mens data som er lagret optisk, har en levetid på opptil 50 år, og i alle tilfeller langt mer enn magnetbånd.

• datalager