HDTV, høydefinisjons-TV, betegnelse på nye fjernsynssystemer basert på stereogjengivelse av lyd og forbedret bilde i bredfilmformat. Se fjernsyn.

Tidlig på 1990-tallet var dette et planlagt konsept for "fremtidens" høyoppløselige TV, basert på 1250/50 linjer/bilder (Europa) eller 1125/60 linjer/bilder (USA) og 2:1 bredskjermformat. HDTV som globalt standardisert konsept har siden den gang og frem til slutten av 1990-årene stått på stedet hvil i mangel av omforente standarder, mens Japan og USA etablerte sine regionale standarder. Eneste element i dette opprinnelige HDTV-konseptet som har fått gjennomslag i Europa er bredskjermformatet 16:9, som ble brukt i andre systemer (widescreen-TV).

I 1999 presenterte den globale standardiseringsorganisasjonen ITU-R (International Telecommunication Union - Radiocommunication Sector) verdensstandarden for dagens HDTV-format, kalt HD CIF, basert i stor grad på amerikanske innspill og ifølge kritikere i for stor grad tilpasset amerikanske standarder.

De siste årene har man kommet lenger med standardiseringen også i Europa, og EBU (European Broadcasting Union) har lansert Europastandarden Euro1080 som foreskriver 1080 linjer, 1920 pkt pr linje, 16:9-format og flere ulike skanningformater.

De dominerende produksjonsformater er:

  • 1920 x 1080 x 60/50i
  • 1920 x 1080 x 24/25/30p
  • 1280 x 720 x 60p
  • 1920 x 1080 x 60/50p

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.