HDTV, høydefinisjons-TV, er nye fjernsynssystemer basert på stereogjengivelse av lyd og forbedret bilde i bredfilmformat.
Faktaboks
- Også kjent som
- fork. for eng. High Definition Television
Tidlig på 1990-tallet var dette et planlagt konsept for «fremtidens» høyoppløselige TV, basert på 1250/50 linjer/bilder (Europa) eller 1125/60 linjer/bilder (USA) og 2:1 bredskjermformat. HDTV som globalt standardisert konsept har siden den gang og frem til slutten av 1990-årene stått på stedet hvil i mangel av omforente standarder, mens Japan og USA etablerte sine regionale standarder. Det eneste elementet i dette opprinnelige HDTV-konseptet som har fått gjennomslag i Europa er bredskjermformatet 16:9, som ble brukt i andre systemer (widescreen-TV).
I 1999 presenterte den globale standardiseringsorganisasjonen ITU-R (International Telecommunication Union – Radiocommunication Sector) verdensstandarden for dagens HDTV-format, kalt HD CIF, basert i stor grad på amerikanske innspill og ifølge kritikere i for stor grad tilpasset amerikanske standarder.
De siste årene har man kommet lenger med standardiseringen også i Europa, og EBU (European Broadcasting Union) har lansert Europastandarden Euro1080 som foreskriver 1080 linjer, 1920 pkt pr linje, 16:9-format og flere ulike skanningformater.
De dominerende produksjonsformater er:
- 1920 x 1080 x 60/50i
- 1920 x 1080 x 24/25/30p
- 1280 x 720 x 60p
- 1920 x 1080 x 60/50p
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.