kanalvelger

Kanalvelger er inngangsdelen i en fjernsynsmottaker. Betegnelsen brukes både om de innvendige elektroniske kretsene (HF-delen) og om den utvendige betjening som er tilgjengelig for seeren (valg av TV-kanal/-program).

Brukt i betydningen HF-del betyr dette den høyfrekvensdelen i en TV som velger ut hvilken av de mottatte definerte TV-kanalene som skal demoduleres. I Europa brukes 7/8 MHz mellom hver definerte HF-kanal, også kalt bærebølge (7 MHz i VHF-området og 8 MHz i UHF-området).

Én slik HF-kanal kan enten overføre ett analogt TV-program med lyd og bilde, eller som i DVB (Digital Video Broadcasting) et multiplekset signal (bitstrøm) med flere digitaliserte og komprimerte TV-programmer. Avhengig av krav til kvalitet og bildematerialets kompleksitet vil et digitalisert program kreve fra 2 Mbit/s og oppover. God "PAL-standard" ligger gjerne på 8-9 Mbit/s mens et HDTV-signal trenger opp i mot 20 Mbit/s. Med nyere og mer effektive video- og audiokodeker kan man beholde kvaliteten med stadig reduserte båndbredder.

De enkelte programmene inne i et multiplekset signal identifiseres ved hjelp av en PID (Program IDentifier) slik at mottakeren ut fra valgt PID vet hvilken bærebølge/HF-kanal som skal demoduleres og demultiplekses. Hvilke PID-verdier som tilsvarer de forskjellige programmene, kringkastes i en spesiell datapakke med jevne mellomrom. Dette nødvendige byttet av HF-kanal er også årsaken til at skifte mellom "TV-program" tar litt tid.

En 7- eller 8 MHz-kanals overføringskapasitet for digitale, multipleksede signaler avhenger av modulasjonsteknikken som brukes og er fra rundt 22 Mbit/s (bakkenett) til omtrent 52 Mbit/s (kabel-TV-nett i henhold til EuroDOCSIS 2.0-standarden).

På eldre TV-apparater var det mulig å velge bånd (VHF Bånd I eller III med kanalene 1-4/5-11, eller UHF Bånd IV eller V med kanalene 21-69), eller kanal direkte.

Moderne TV-apparater er utstyrt med automatikk som letter innstillingen, og med programvalg og kontrast-/lysstyrke-/farge-profiler som er definert av produsenten og som enkelt kan velges. I tillegg har man fortsatt mulighet til manuelle innstillinger gjennom menyvalget i TV-apparatet.

I et kabel-TV-anlegg med såkalte dekodere/kabelmodem inneholder disse boksene (også kalt Set-top-box, STB) en HF-kanalvelger. I litt mer påkostede TV-apparater, og i noen digitale dekodere, finnes det doble kanalvelgere slik at man kan se bilde-i-bilde eller gjøre opptak av ett program mens man ser på et annet.

I dagens TV-distribusjonssystemer som for eksempel kabel-TV eller satellitt-TV er kanalvelgerfunksjonen flyttet inn i dekoderen/kabelmodemet, der det digitale innholdet i hver kanal demoduleres og demultiplekses og sendes i digitalt format over HDMI til TV-apparatet. Kanalvelgeren i dekoderen brukes for å få inn det TV-programmet man ønsker og dekoderen velger da automatisk hvilken HF-kanal som må dekodes.