Vett, (én vett, flere vetter) er en gammel norsk vektenhet som i Magnus Lagabøters landslov fra 1274 ble fastsatt til 1⁄24 skippund , det vil si 28 5⁄6 merker. I dag tilsvarer dette omtrent 6,179 kilogram).

Faktaboks

Også kjent som

vette

Enheten har variert mye gjennom historien, avhengig av sted og hva enheten ble brukt til. Variasjonene skyldes dels at verdien av mark og skippund har endret seg opp gjennom tidene, men også at fastsettelsen av vett i forhold til skippund og mark ikke bare var avhengig av hvor i landet enheten ble brukt, men også hvilket vareslag som ble veid opp.

Variasjon med sted og vareenhet

Som skippundvekt i Rogaland og Sunnhordland var den definert som 1⁄4 skippund. 1 vett = 1⁄4 skippund = 2 våger = 6 spann = 144 merker (à 257,18 gram) tilsvarende 37,03 kilogram med dagens mål.

Som kornvekt i Rogaland og Sunnhordland var den lik 1⁄4 kornskippund = 6 spann = 180 merker (à 257,18 gram), totalt 46,29 kilogram, men ofte kun 144 merker (à 321,48 gram), også 46,29 kilogram. Som kornvekt i Romsdal var den lik 3 1⁄2 våg = 10 lispund = 240 merker (à 257,18 gram), altså 61,72 kilogram, og i seinere tid satt lik 12 tveite = 192 merker (à 321,48 gram), også omkring 61,72 kilogram.

Som melvekt i Romsdalen var den lik 12 tveite = 192 merker (à 257,18 gram), totalt 49,38 kilogram. Som melvekt i Trøndelag var den fra 1550 lik 6 våger = 432 merker (à 257,18 gram), altså 111,10 kilogram.

Som maltvekt i Trøndelag var den i 1537 antakelig lik 5 våger, omkring 92,58 kilogram.

Det avledete ordet «vetteleie», i Trøndelag også kalt «spannsleie», var en eiendomsverdienhet på jordegods som ga 1 vett mel i årlig landskyld fra leilendingen til jordeieren.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg