Folkerepresentasjon er en betegnelse på en forsamling av personer valgt av og blant hele, eller deler av, folket i et land for å ivareta styrende funksjoner, særlig knyttet til lovgivning og skattlegging. Slike forsamlinger har ulike navn, som nasjonalforsamlinger, parlamenter, riksdager, deputertkamre, representanthus, kongresser og ting.

Historikk

Forsamlingene oppsto først i England etter den normanniske erobringen (Vilhelm erobreren) i 1066. Et kongens store råd, kalt Magnum consilium, bestående av representanter for adel og presteskap, utviklet seg til å bli et organ som skulle «temme» kongens ofte vilkårlige styre.

Den tyranniske kong Johan 1 ble således i 1215 tvunget til å gi Magna Carta, et konstitusjonelt dokument som førte til at lex, lov, ble overordnet rex, kongen. Med andre ord: Kongen skulle ikke kunne styre uten lov, eller ilegge skatter eller erklære krig uten folkerepresentasjonens godkjennelse.

Det store råd ble rundt midten av det trettende århundre til et parliamentum generalissimum, og i 1295 ble det såkalte «Model Parliament» innkalt. Men striden mellom konge og folkerepresentasjon fortsatte og ble ikke endelig avgjort før etter revolusjonen i 1640–1689, kalt «the glorious revolution», som resulterte i the Bill of Rights og i at parlamentets overhøyhet ble definitivt slått fast.

Før den tid hadde det gamle store råd blitt til Overhuset, og en egen forsamling for lavadelen og borgerne, Underhuset, var kommet til. Etter hvert ble Underhuset til den egentlige folkeforsamlingen og utgangspunktet for maktutøvelsen gjennom regjeringen (parlamentarisme).

Over hele den vestlige verden oppsto folkeforsamlinger etter hvert, og senest i løpet av det nittende århundre. Fra omtrent midten av århundret ble rekrutteringen til dem utvidet, gjennom stemmerettens utvidelse. Samtidig ble deres posisjon utvidet: Folkeforsamlingene var blitt reelle folkeforsamlinger og de politiske systemene til folkestyrer: demokratier.

De fleste vestlige landene ble demokratier ved første verdenskrigs slutt. I noen land brøt demokratiet sammen i løpet av mellomkrigstiden, men ble reetablert i de fleste landene etter 1945.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg