Spondé, versefot som i kvantiterende språk som gresk består av to lange, i aksentuerende språk som norsk av to trykksterke stavelser (– –), slik at den første har hovedtrykket, den andre (sterkt) bitrykk. Spondeen er ikke en selvstendig rytmisk enhet, men valgfri erstatning for andre enheter, som f.eks. daktylen i heksameteret.