Spondé, versefot som i kvantiterende språk som gresk består av to lange, i aksentuerende språk som norsk av to trykksterke stavelser (– –), slik at den første har hovedtrykket, den andre (sterkt) bitrykk. Spondeen er ikke en selvstendig rytmisk enhet, men valgfri erstatning for andre enheter, som f.eks. daktylen i heksameteret.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.