Ultramontanisme er en retning innenfor den katolske kirke som hevder at all kirkelig myndighet utgår fra paven. Dette er i motsetning til retninger som ønsker en viss selvstendighet for nasjonalkirkene innenfor kirken (se gallikanisme), eller som betoner biskopenes myndighet (se episkopalisme).

Faktaboks

Uttale
ultramontanˈisme

Den moderne ultramontanismen begynte med gjenopprettelsen av Jesuittordenen i 1814. Alle antiliberale krefter i den katolske kirke sluttet opp om ultramontanismen. Sentraliseringstendensen innenfor kirken var forbundet med fiendskap mot protestantismen og den politiske liberalismen, kamp for kirkens rettigheter overfor staten og avvisning av liberale tendenser innenfor kirken selv. Se også kulturkampen. Det ultramontane partiet vant en betydelig seier da Vatikankonsilet i 1870 vedtok dogmet om pavens ufeilbarlighet.

Navnet

Navnet ultramontanisme kommer av latin ultra montes, som betyr 'på den andre siden av fjellene'. Det henspiller på at Roma og paven befinner seg på den andre siden av Alpene, sett fra fransk og tysk synspunkt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg