Ultramontanisme, retning innenfor den katolske kirke som hevder at all kirkelig myndighet utgår fra paven, i motsetning til de retninger som ønsker en viss selvstendighet for nasjonalkirkene innenfor kirken (se gallikanisme), eller som betoner biskopenes myndighet (se episkopalisme).

Den moderne ultramontanismen begynte med gjenopprettelsen av Jesuittordenen 1814. Alle antiliberale krefter i den katolske kirke sluttet opp om ultramontanismen. Sentraliseringstendensen innenfor kirken var forbundet med fiendskap mot protestantismen og den politiske liberalismen, kamp for kirkens rettigheter overfor staten og avvisning av liberale tendenser innenfor kirken selv. Se også kulturkampen. Det ultramontane partiet vant en betydelig seier da Vatikankonsilet 1870 vedtok dogmet om pavens ufeilbarlighet.

Ordet kommer av lat. ultra montes, 'på den andre siden av fjellene', og henspiller på Roma som befinner seg på den andre siden av Alpene, sett fra fransk og tysk synspunkt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.