stilark

Budskapets visuelle struktur: Tekstelementenes utseende og plassering forteller hvilken funksjon de har i strukturen. Hver tekstkategori har sin egen stil i stilarket. (:kolon, Det Norske Samlaget 1991, design: Junn Paasche-Aasen.)
:kolon

Artikkelstart

Stilark, også kalt tekstmaler, benyttes i tekstbehandlings- og layoutprogrammer for å tildele typografiske spesifikasjoner og visuelle egenskaper til tekstkategorier og objekter (bilder, logoer og så videre) i digitale dokumenter.

Faktaboks

Også kjent som
stilsett, tekstmaler
engelsk style sheets

En grunnleggende egenskap ved stilark er at dokumentets semantiske («innholdsmessige») struktur kan skilles fra den visuelle strukturen eller dokumentets layout, slik at de gruppevis kan tilordnes typografisk stil og typografiske spesifikasjoner. Et stilark beskriver altså både de ulike tekstkategorienes rolle i dokumentet (tekst, tittel, bildetekst og så videre) og deres utseende (skrift, størrelse, plassering og så videre), men gjennom separate grep.

Tekstens ulike kategorier samles under hver sin stil, for eksempel tekst, kapitteltittel, avsnittstittel, sitat, fotnote, bildetekst og så videre. Hver stil kan tildeles typografiske spesifikasjoner, og spesifikasjonene styrer alle elementer innenfor samme stil. Spesifikasjonene kan senere endres og justeres gjennom en «global» instruks i den relevante stilen.

Stilark brukes både for trykk på papir og i nettsider og presentasjon på skjerm. Stilark finnes i mange varianter og språklige «dialekter», på ulike utviklingsnivåer og rettet mot ulike medier og medieområder. I komplekse dokumenter kan stilarket omfatte svært mange ulike stiler.

Web-applikasjoner, men også sideombrekkingsprogrammer for publisering på papir, omfatter ikke bare tekst, men også grafiske objekter som bilder, logoer og så videre. Stilark kan derfor være en bedre betegnelse enn tekstmaler.

Publisering på papir

I typografiske verktøy og dataverktøy rettet mot publisering på papir blir tekstens ulike elementer i utgangspunktet definert i formnøytrale kategorier, slik at alle elementer i samme kategori samlet kan tilordnes typografiske kriterier.

En boklayout kan for eksempel ha stilark for brødtekst, kapitteltittel, avsnittstittel, bildetekst, fotnote og så videre.

  • Brødtekst kan for eksempel tilordnes følgende sett med typografiske spesifikasjoner: Garamond normal, 10 punkt størrelse, 12 punkters linjeavstand, 12 punkters innrykk ved avsnitt, rett høyrekant, norsk språk og så videre.
  • Kapitteltittelen kan for eksempel tilordnes: 16 punkt Garamond kursiv, blå farge, 20 punkters linjeavstand, sentrert, 72 punkters avstand under, norsk språk og så videre.

Siden innhold og typografisk form er organisert som separate enheter, kan de typografiske spesifikasjonene senere endres for alle elementer i hver enkelt stil gjennom enkle kommandoer.

I tekstbehandlings- og sideombrekkingsprogrammer for publisering på papir ligger stilarkenes programmeringskoder skjult bak et brukervennlig grensesnitt som er enkelt å betjene.

Dokumenter med stilark/tekstmaler som er opprettet i tekstbehandlingsprogrammer som Microsoft Word, eksporteres til sideombrekkingsprogrammer som InDesign eller Quark XPress slik at stilarkene følger med.

Publisering på skjerm

Lignende verktøy for tilordning av typografiske og layoutmessige spesifikasjoner finnes for typografi på skjerm. Men data- og fjernsynsskjermer er på grunn av sine interaktive og dynamiske egenskaper langt mer kompliserte typografiske arenaer enn et ark papir. Det gjør det nødvendig med tyngre og mer komplekse verktøy med mer direkte tilgang til verktøyets kodenivå.

Cascading Style Sheets (CSS) er et kodespråk som brukes til å plassere tekst og andre elementer på en skjermflate, og til å tilordne tekstkategoriene typografiske spesifikasjoner som skrift og skriftsnitt, skriftstørrelse, linjelengde, linjeavstand, tekstfarge, bakgrunnsfarge og mer.

CSS har et brukergrensesnitt der kodenivået er skjult bak brukervennlige kommandoer, men brukeren har også direkte adgang til kodenivået.

CSS forutsetter at dokumentet er kodet i HTML, som er et kodespråk som gjennom koding av dokumentets elementer lager en formnøytral beskrivelse av dokumentets innholdsmessige struktur. HTML gjør det mulig for CSS å finne alle kodete tekstelementer innenfor en viss kategori og tilordne dem de samme typografiske spesifikasjonene.

Arbeidsbordet i Dreamweaver
/Josef Leupi.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg