Markeringsspråk, språk eller regelsett for å kode formatering av tekst og dokumenter. Et markeringsspråk består av tekstelementer, kalt «tagger», som legges inn i tekstfiler for å angi formatering. Disse tekstelementene vises ikke sammen med teksten, men styrer hvordan teksten skal se ut og presenteres. Dersom en del av en tekst for eksempel skal utheves, blir dette angitt med en tagg som sier at uthevingen skal begynne, og en annen som sier at uthevingen skal slutte.

Markeringsspråk håndterer i utgangspunktet elementer i løpende tekst, og ikke ordnet informasjon som regneark eller databaser. Markeringsspråket XML (eXtensible Markup Language) gjør likevel tekstdokumenter om til noe som kan ligne poster i en database. HTML (HyperText Markup Language) er det vanligste markeringsspråket på Internett, mens SGML (Standard Generalized Markup Language) er et grunnleggende markeringsspråk, som både XML og HTML er avledet av. WML (Wireless Markup Language) er laget for mobil kommunikasjon og er en del av WAP-standarden.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

4. januar skrev Kjell Bratbergsengen

Jeg er usikker på om markeringsspråk er en god oversettelse av markup language. Er termen bredt akseptert? For meg betyr "to mark" å merke, ikke markere. En direkte oversettelse skulle da være merkespråk eller oppmerkingsspråk. Å merke teksten med semantiske koder.

6. februar svarte Torbjørn Skramstad

Jeg ser at Wikipedia bruker begge termer, både "markeringsspråk" og "oppmerkingsspråk", men det er markeringsspråk som det gjøres oppslag på. Jeg oppfatter at "markeringsspråk" er relativt godt innarbeidet på norsk, og foreslår at vi skriver "Et markeringsspråk, også kalt oppmerkingsspråk, ........"

7. februar svarte Guro Djupvik

Hei Torbjørn og Kjell, nå har jeg lagt til "oppmerkingsspråk" som søketerm, slik at brukere som søker på det blir dirigert hit.
Hilsen Guro

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.