Tonelag eller tonem er en form for intonasjon (tonefall) når et ord uttales. Ulikt tonelag kan skille mellom to ord som ellers uttales likt, for eksempel ordene vannet og vanne.

Tonelag er karakteristisk for norsk og svensk, men er ellers sjeldent i indoeuropeiske språk. I norsk består vannet og vanne av de samme fonemene (lydene), og trykket er også det samme, mens tonebevegelsen sier oss hvilket ord vi har med å gjøre.

  • Tonelaget i vannet kalles enstavelsestonelag, enkelt tonelag eller tonelag (tonem) 1
  • Tonelaget i vanne kalles tostavelsestonelag, dobbelt tonelag eller tonelag (tonem) 2

På samme måte skiller vi mellom 

  • bønder – bønner
  • tømmer (tre) – tømmer (seletøy)
  • endene (fuglene) – endene (slutningene)
  • ta på (berøre) – ta på (kle på)

I norsk og svensk må det være minst to stavelser i hvert ord eller ordgruppe for å få tonelagsmotsetning. Det må være én trykksterk stavelse fulgt av minst én trykksvak stavelse. Enkelte dialekter i Nord-Norge og i visse strøk på Vestlandet mangler tonelag.

I østasiatiske og afrikanske språk og amerikanske indianerspråk finnes atskillig flere tonelag som er bundet til en enkelt stavelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.