Titandioksidpigmenter er hvite fargestoffer som brukes i maling, plast, papir, gummi, emalje, glass, kosmetiske preparater, matvarer, medisiner med mer, og til mattering av syntetiske fibrer. De viktigste og mest fargekraftige og dekkende pigmenter (se også titanhvitt).

Pigmentene består av titandioksid, TiO2, i to krystallinske modifikasjoner, rutil og anatas. De er meget stabile og motstandsdyktige mot kjemiske påvirkninger. Til pigment for maling og plast brukes mest rutilformen, fordi denne har høyest brytningsindeks (2,7) og dekkevne, og gir den beste lysbestandigheten (mindre «kritting» enn med anatas).

Pigmentene produseres i en rekke kvaliteter med forskjellig partikkelstørrelsesfordeling og overflatebehandling, noen for blanke malinger, andre for matte, noen for utendørs, andre for innendørs bruk.

Det er en økende bekymring for at den omfattende bruken av TiO2 kan gi helseskader og forurensning av ferskvann og kystområder.

I Europa blir mye titandioksid fremstilt fra ilmenitt (titanjernstein) etter sulfatprosessen, som opprinnelig ble utviklet av nordmennene Peder Farup og Gustav Jebsen. Den eneste norske produsent er Kronos Titan AS i Fredrikstad, som får sin malm fra søsterselskapet Titania AS i Rogaland. Årsproduksjonen er ca. 30 000 tonn pigment.

Den såkalte kloridprosessen er den vanlige i USA og i alle nye anlegg. Den benytter mer høykonsentrerte råmaterialer og går via titantetraklorid, TiCl4, til titandioksidet.

Verdensproduksjonen av titandioksidpigment er ca. 3,8 millioner tonn/år (1998).  Produksjon av titandioksid har gitt så store forurensningsproblemer at EU har et eget titandioksiddirektiv (92/112/EEC).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.