Hydrofil betyr egentlig «vannelskende» og brukes om stoffer som tiltrekker seg eller absorberer vann, og om molekyler eller deler av molekyler som har lett for å binde seg til vann.

Det motsatte av hydrofil er hydrofob.

Hydrofile stoffer fuktes lett og har en sterk tendens til å binde eller absorbere vann, noe som kan resultere i svelling og dannelse av geler. Denne egenskapen finnes hos mange karbohydrater, som algin, pektiner og stivelse, og hos proteiner som gelatin og kollagen.

Mange hydrofile stoffer er også lett løselige i vann.

Betegnelsen hydrofil brukes også om visse grupper i organiske molekyler. Hydroksyl (–OH), karboksyl (–COOH) og aminogruppen (–NH2) er eksempler på hydrofile grupper. De gjør vanligvis den tilhørende forbindelsen mer vannløselig.

Ordet brukes også om en del av et molekyl hvor ulike deler har forskjellige løsningsegenskaper. Slike molekyler vil legge seg på grenseflater mellom olje og vann med den hydrofile enden i vann og de hydrofobe delene i oljefasen. Denne egenskapen utnyttes blant annet i såpe.

Også overflater kan være hydrofile. Mens vanndråper på en hydrofob overflate (for eksempel voks) vil samle seg i dråper, så vil vanndråper på en hydrofil overflate (for eksempel ubehandlet tre) raskt spre seg og absorberes hvis materialet er porøst.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.