Sykefravær, fravær fra lønnet arbeid på grunn av sykdom.

Legemeldt sykefravær varierer relativt mye fra tid til annen. Etter en nedgangsperiode tidlig på 1990-tallet, har legemeldt sykefravær økt forholdsvis mye og utgjorde i 2006 6 % av alle avtalte dagsverk. Egenmeldt sykefravær har derimot ligget stabilt på ca 1 % av avtalte dagsverk. Det er særlig langtidsfraværet som viser variasjon over tid. Norge har betydelig høyere sykefravær sammenliknet med andre land, og det høye sykefraværet har derfor fått stor politisk oppmerksomhet.

Staten har fra 2001 inngått en avtale med partene i arbeidslivet om Inkluderende arbeidsliv (IA), hvor ett av målene er å redusere sykefraværet. Hovedstrategien er tidlig oppfølging av sykmeldte for å få dem tilbake i arbeid raskest mulig, se sykmelding (Oppfølging av sykmeldte).

Det kan imidlertid se ut som om forhold på arbeidsmarkedet og yrkesaktiviteten i befolkningen er det som betyr mest for utviklingen av sykefraværet. Sykefraværet minsker i økonomiske nedgangstider med høy arbeidsledighet og øker når arbeidsledigheten minsker. Det er lansert ulike teorier for å forklare denne variasjonen. En forklaring er at personer som er redde for å miste jobben, i nedgangstider går på jobb selv om de ikke er helt friske, dvs. at nedgangstidene har en «disiplineringseffekt». Tilsvarende er det lettere å ta sykefravær når etterspørselen etter arbeidskraft likevel er stor.

En annen teori tilsier at når flere får arbeid, øker antallet arbeidstakere med funksjonsbegrensninger, dvs. personer som har større fravær enn gjennomsnittet.

En siste teori er at når økonomien går godt, øker presset på den enkelte arbeidstaker: tempoet skrus opp og forventningene til innsats øker. Økt tempo kan både gi økt sykelighet og skape problemer for dem som på forhånd fungerer marginalt.

Nær halvparten av alt fravær over 16 dager skyldes sykdommer i muskel- og skjelettsystemet, mens psykiske lidelser står for en femtedel. Kvinner har høyere sykefravær enn menn. I 3. kvartal 2006 var totalt fravær 8,6 % for kvinner mot 6,6 % for menn. Omkring halvparten av forskjellen i sykefraværet mellom yngre kvinner og menn skyldes svangerskapsrelaterte lidelser. Sykefraværet er høyest innen kvinnedominerte næringer, som helse- og sosialtjenestene.

I Norge får lønnsmottakere full lønnskompensasjon ved sykefravær (sykepenger), se folketrygden (Ytelser ved sykdom). Se også sykmelding.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.