Inkluderende arbeidsliv er en avtale mellom partene i arbeidslivet. Partene i denne avtalen er Landsorganisasjonen i Norge (LO), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH), Kommunenes Sentralforbund (KS), Akademikerne og Staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Den er en ordning som tar sikte på «å motvirke at stadig flere støtes ut av arbeidslivet ved å gå over på langvarige trygdeordninger eller uførepensjon, men omfatter også hensynet til de som står utenfor arbeidslivet men som ønsker seg inn i det», slik det er kommet til uttrykk i lovforarbeidene til arbeidsmiljølovens formålsparagraf (aml (2005) § 1-1 bokstav e). Målsettingen er meget ambisiøs, og angitt som kanskje det viktigste siktemålet med den nye arbeidsmiljøloven av 2005. Man står her overfor helt sentrale utfordringer i fremtidens arbeidsliv.

Som et ledd i bestrebelsene på å gripe tak i disse utfordringene ble det inngått en «intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv» 3. oktober 2001 for en fireårs prøveperiode. Avtalen er senere forlenget.

Prinsippet om et mer inkluderende arbeidsliv har således en bred og solid basis når det norske arbeidslivet skal utformes. De operative målene med intensjonsavtalen er 1) å redusere sykefraværet med minst 20 prosent, 2) å få tilsatt langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne (yrkeshemmede arbeidstakere, arbeidstakere på attføringstiltak, reaktiviserte uføretrygdede), og 3) å øke den reelle pensjoneringsalderen (det vil si den gjennomsnittlige avgangsalderen fra arbeidslivet).

Et sentralt punkt i intensjonsavtalen er en tiltakspakke. Denne skal lede til bedre oppfølging av sykmeldte, økonomiske fordeler for arbeidsgiverne, og til at det etableres samarbeidsavtaler om inkluderende arbeidsliv mellom de enkelte virksomheter og NAV («Inkluderende arbeidslivsbedrifter/virksomheter» (IA-virksomheter)). For å bli en inkluderende arbeidslivsvirksomhet må virksomheten undertegne «Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv» med trygdeetatens arbeidslivssenter. Alle offentlige og private virksomheter som ønsker det, kan bli en inkluderende arbeidslivsvirksomhet. Avtalen innebærer at arbeidsgiver og de ansatte forplikter seg til å samarbeide systematisk for å nå målene om et mer inkluderende arbeidsliv.

Virksomheter som inngår slik avtale får 1) en fast kontaktperson i NAVs arbeidslivssenter, 2) mulighet til å igangsette aktiv sykmelding uten forhåndsgodkjenning fra trygdekontoret, 3) rett til å bruke utvidet egenmelding, slik at egenmelding kan benyttes åtte kalenderdager per sykefraværstilfelle og med et samlet øvre tak på 24 dager per 12-månedersperiode og 4) bedriftshelsetjenester i inkluderende arbeidslivsvirksomheter får honorar fra trygdeetaten for arbeid med å tilbakeføre sykmeldte/personer med redusert arbeidsevne til arbeid.

Inkluderende arbeidslivsvirksomheter forplikter seg til å legge til rette for arbeidstakere med redusert funksjonsevne/arbeidsevne samt legge til rette for å rekruttere og/eller beholde eldre arbeidstakere. Sykmeldte skal få bedre oppfølging og det skal legges større vekt på hva den enkelte kan utføre av arbeidsoppgaver.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg