Inkluderende arbeidsliv, avtale mellom partene i arbeidslivet.

Ordning som tar sikte på «å motvirke at stadig flere støtes ut av arbeidslivet ved å gå over på langvarige trygdeordninger eller uførepensjon, men omfatter også hensynet til de som står utenfor arbeidslivet men som ønsker seg inn i det», slik det er kommet til uttrykk i lovforarbeidene til arbeidsmiljølovens formålsparagraf (aml (2005) § 1-1 bokstav e). Målsettingen er meget ambisiøs, og angitt som kanskje det viktigste siktemålet med den nye arbeidsmiljøloven av 2005. Man står her overfor helt sentrale utfordringer i fremtidens arbeidsliv.

Som et ledd i bestrebelsene på å gripe tak i disse utfordringene ble det inngått en «intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv» 3. okt. 2001 for en fireårs prøveperiode. Avtalen er senere forlenget, foreløpig ut 2013.

Partene i denne avtalen er Landsorganisasjonen i Norge (LO), Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS), Handels og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH), Kommunenes Sentralforbund (KS), Akademikerne og Staten ved Arbeids- og administrasjonsdepartementet.

Prinsippet om et mer inkluderende arbeidsliv har således en bred og solid basis når det norske arbeidsliv skal utformes. De operative mål med intensjonsavtalen er 1) å redusere sykefraværet med minst 20 %, 2) å få tilsatt langt flere arbeidstakere med redusert funksjonsevne (yrkeshemmede arbeidstakere, arbeidstakere på attføringstiltak, reaktiviserte uføretrygdede), og 3) å øke den reelle pensjoneringsalder (dvs. den gjennomsnittlige avgangsalderen fra arbeidslivet).

Et sentralt punkt i intensjonsavtalen er en tiltakspakke. Denne skal lede til bedre oppfølging av sykmeldte, økonomiske fordeler for arbeidsgiverne, og til at det etableres samarbeidsavtaler om inkluderende arbeidsliv mellom de enkelte virksomheter og NAV («Inkluderende arbeidslivsbedrifter/virksomheter» (IA-virksomheter)). For å bli en inkluderende arbeidslivsvirksomhet må virksomheten undertegne «Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv» med Trygdeetatens arbeidslivssenter. Alle offentlige og private virksomheter som ønsker det, kan bli en inkluderende arbeidslivsvirksomhet. Avtalen innebærer at arbeidsgiver og de ansatte forplikter seg til å samarbeide systematisk for å nå målene om et mer inkluderende arbeidsliv.

Virksomheter som inngår slik avtale får 1) en fast kontaktperson i NAVs arbeidslivssenter, 2) mulighet til å igangsette aktiv sykmelding uten forhåndsgodkjenning fra trygdekontoret, 3) rett til å bruke utvidet egenmelding, slik at egenmelding kan benyttes åtte kalenderdager per sykefraværstilfelle og med et samlet øvre tak på 24 dager per 12-månedersperiode og 4) bedriftshelsetjenester i inkluderende arbeidslivsvirksomheter får honorar fra trygdeetaten for arbeid med å tilbakeføre sykmeldte/personer med redusert arbeidsevne til arbeid.

Inkluderende arbeidslivsvirksomheter forplikter seg til å legge til rette for arbeidstakere med redusert funksjonsevne/arbeidsevne samt legge til rette for å rekruttere og/eller beholde eldre arbeidstakere. Sykmeldte skal få bedre oppfølging og det skal legges større vekt på hva den enkelte kan utføre av arbeidsoppgaver.

Nettside om inkluderende arbeidsliv

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.