subjektivitet (kjønnsforskning)

Utviklingen av subjektivitet kalles gjerne subjektdannelse.

Subjektdannelse, også omtalt som subjektivering (på engelsk subjectivation), viser til ulike prosesser som fører til at en person utvikler tanker og følelser som til sammen fører til fornemmelse av å være en handlende aktør i møte med verden og andre mennesker.

Subjektiviteten utvikles i samspill med samfunnet og andre mennesker. Subjektivitet som begrep brukes derfor ofte innen teoretiske perspektiver som interesserer seg for hvordan selvet og identiteten, altså enkeltmenneskets erfaring av å være til og selvrefleksjon, med ulike lyster og behov, utvikles i samspill med det sosiale miljøet.

Vitenskapsfilosofisk er begrepet også gjerne knyttet til poststrukturalistiske perspektiv, og teoretikere som Michel Foucault og Judith Butler. Den relasjonelle forståelsen av subjektivitet er en reaksjon på vitenskapelige perspektiver som konseptualiserer menneskets subjektivitet som en medfødt og avgrenset størrelse som eksisterer uavhengig av sine omgivelser.

Innen kjønnsforskning har det vært en særlig interesse for å studere hvordan kvinners subjektivitet ikke er en medfødt egenskap, men noe som utvikles i møte med det patriarkalske samfunnet. Dette perspektivet er gjerne eksemplifisert ved filosofen Simone de Beauvoirs berømte utsagn om at man «fødes ikke som kvinne, men blir det».

Innen kjønnsforskning og kritisk teori brukes begrepet for å analysere hvordan mennesker utvikler en opplevelse av å være til, som et avgrenset, men likevel relasjonelt, vesen. Antagelsen er at subjektiviteten er en historisk prosess i tett samspill med omgivelsene. I et slikt perspektiv forstås derfor subjektiviteten som innvevd i sin historiske, kulturelle og sosiale kontekst. Det er altså umulig å tenke seg enkeltmenneskets tanker, følelser, handlinger og selvforståelse uavhengig av dets kontekst.

Innen kjønnsforskning har man vært særlig opptatt av kvinners subjektivitet i relasjon til typisk kvinnelige erfaringer som den kjønnede kroppen og moderskapet. Argumentet er at kvinners tendens til å være relasjonelt orientert og identifisert med feminine verdier må forstås i lys av sosialisering og oppvekst. Konseptuelt er subjektivitet tett forbundet med begrep som agens, diskriminering og marginalisering. Tanken er at en mer nyansert forståelse av subjektivitet og hvordan dette utvikles er en nøkkel til å forstå hvordan kvinner og andre marginaliserte grupper undertrykkes. Dette bygger igjen på antagelsen om at menneskets subjektive erfaring av verden former ens handlingsmuligheter og retningsvalg.

• bevissthet
• diskurs
• diskursanalyse
• fenomenologi
• Judith Butler
• kritisk teori
• subjekt – filosofi

• Anna Marie Smith (2016), Subjectivity and Subjectivation i The Oxford Handbook of Feminist Theory.