granstorpigg

Granskjellpigg (Sarcodon imbricatus) er den vanligste arten av storpiggene. Den smaker beskt, men kan brukes til soppsoya eller tørkes og males til soppmel.

granstorpigg
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Storpiggene er en slekt piggsopper som hører til rekken stilksporesopper. Storpiggene omfatter 11 arter i Norge. De aller fleste er knyttet til gammel skog, og danner sopprot med gran eller furu. Mange av artene er rødlistet og brukes som indikatorarter på verneverdig skog.

Faktaboks

Beskrevet av
Quél. ex P. Karst.

De aller fleste storpigger er ikke matsopp, de er gjerne beske og seige. Men unge eksemplarer av furuskjellpigg Sarcodon squamosus kan spises. Det er en stor gråbrun hattsopp med svartbrune skjell på oversiden og brune pigger under, som vokser under furu. Furuskjellpigg inneholder teleforsyre som kan brukes til blåfarging av garn.

En vanligere piggsopp som vokser under gran, er granskjellpigg Sarcodon imbricatus. Den brukes ikke til mat, unntatt at den kan kokes til soppsoya eller males til soppmel som krydder. Furuskjellpigg og granskjellpigg er svært like.

Systematikk

Nivå Norsk navn Vitenskapelig navn
Rike Sopp Fungi
Rekke Stilksporesopper Basidiomycota
Underrekke Hymeniesopper Agaricomycotina
Klasse Agaricomycetes
Orden Thelephorales
Familie Bankeraceae
Slekt Storpigger Sarcodon

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

storpigger
Sarcodon
Artsdatabanken-ID
57990
GBIF-ID
2521435

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg