Alle piggsopper hører til rekken stilksporesopper. Tidligere ble samtlige piggsopper regnet til én familie (Hydnaceae), men de er nå fordelt på flere familier og ordener.

Storpiggene, Sarcodon, omfatter 11 arter i Norge. De aller fleste er knyttet til gammel skog, og danner sopprot med gran eller furu. Mange av artene er rødlistet og brukes som indikatorarter på verneverdig skog.

De aller fleste stopigger er ikke matsopp, de er gjerne beske og seige. Men unge eksemplarer av furuskjellpigg Sarcodon squamosus kan spises. Det er en stor gråbrun hattsopp med svartbrune skjell på oversiden og brune pigger under. Den vokser under furu. Furuskjellpigg inneholder teleforsyre som kan brukes til blåfarging av garn.

Vanligere, og under gran, er granskjellpigg Sarcodon imbricatus, som ikke brukes til mat, unntatt at den kan kokes til soppsoya eller males til soppmel som krydder. Furuskjellpigg og granskjellpigg er svært like.

Nivå Norsk navn Vitenskapelig navn
Rike Sopp Fungi
Rekke Stilksporesopper Basidiomycota
Underrekke Hymeniesopper Agaricomycotina
Klasse Agaricomycetes
Orden Thelephorales
Familie Bankeraceae
Slekt Storpigger Sarcodon

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.