Arkeolog Dag Nævestad dokumenterer rester av oversvømt landskap ved Hidra i Vest Agder, (©Pål Nymoen, Norsk Maritimt Museum).

. Begrenset gjenbruk

Menneskebeinene fra Hummervikholmen (© Beate Kjørslevik, Norsk Maritimt Museum).

. Begrenset gjenbruk

Hidra hakken (©Pål Nymoen, Norsk Maritimt Museum).

. Begrenset gjenbruk

Skjelettfunnet ved Hummervikholmen (pil), hvit linje markerer antatt strandlinje for 8600 år siden.

. Begrenset gjenbruk

Steinalderens havnivå langs norskekysten var for det meste betydelig høyere enn i dag. Samtidig vet vi at det langs flere strekninger finnes store områder som tidligere var tørt land men som nå ligger under vann. Tykkelsen på innlandsisen som dekket landet under istiden var svært ulik og forholdet mellom landheving og havstigning er derfor ikke det samme langs hele norskekysten. I noen av disse landskapene, som nå er dekket av havet, levde de første menneskene som kom til landet vårt. Næringsgrunnlaget besto av sikker tilgang til fisk, skjell, skalldyr og sjøpattedyr.

I Sør-Norge er det særlig på grunt vann langs kysten av Vest Agder at mulighetene er størst for å finne disse gamle kulturlandskapene. Spor etter menneskene som levde her for 8-10000 år siden. Naturvitenskapelige undersøkelser tilsier at det er store regionale forskjeller i hvor mye lavere vannstanden var i mesolittisk tid (eldre steinalder) i forhold til i dag. Pollenanalyser kombinert med arkeologiske funn indikerer at det bare innenfor Vest Agder fylke kan være lokale variasjoner fra ca - 2 til - 7 meter for den lokale strandlinjen. Vi vet også at havnivået i den senere del av eldre steinalder steg ganske raskt som følge av klimaendringer. Store områder i Nordsjøen som hadde vært tørt land forsvant, og det samme gjorde store arealer langs Danmarks kyst. Følgen ble at kystsoner der mennesker hadde bodd, jaktet og fanget fisk ble oversvømt også langs norskekysten.

"Steinalder" er en betegnelse arkeologer har brukt fordi det hovedsakelig er ting laget av stein som fortsatt finnes bevart fra denne tiden. På land er det som oftest surt jordsmonn med for dårlige bevaringsforhold til at ting laget av andre materialer enn stein kan finnes bevart etter så mange tusen år. Under vann er det annerledes, her kan det i heldige tilfeller ha oppstått nærmest "hermetiske" forhold, der det til og med finnes muligheter for at også organisk materiale, eksempelvis av bein og tre er bevart, selv fra den eldste steinalder. Slike funn har naturligvis svært høy kildeverdi ettersom de kan bidra til å utdype og nyansere bildet vi har av hvordan livet var i "steinalderen".

Funn som har kommet fram ved tilfeldigheter, for eksempel ved utdyping av sjøbunnen foran fritidsboliger og småbåthavner, eller ved bading og dykking, indikerer at det finnes et fantastisk kildemateriale fra eldre steinalder under vann i Vest Agder. Sågar ble de hittil eldste spor av mennesker i Norge avdekket ved en badeplass foran en fritidsbolig på Hummervikholmen i Søgne like sørvest for Kristiansand. Her ble en hel hodeskalle og beinmateriale fra to, kanskje tre mennesker funnet nede i sjøbunnen på grunt vann. Registreringer Norsk Maritimt Museum gjorde på funnstedet viste at det er grunn til å anta at det dreier seg om begravelser på det som en gang var en strandslette som senere ble oversvømt. Dateringer av beinmaterialet tilsier at begravelsene skjedde for ca 8600 år siden.

Menneskebeinene fra Hummervikholmen er et fantastisk kildemateriale for kulturhistorisk forskning, ikke bare at de er de de eldste daterte restene av mennesker vi vet om i Norge, ved bruk av naturvitenskapelige analysemetoder gir også beinfunnene i seg selv muligheter foren hel del ny kunnskap, slikt som helseforhold, slektskap og hva man spiste. Analyser har vist at menneskene som ble begravet ved Hummervikholmen hadde et så høyt 13C nivå at vi kan slutte at over 80% av kosten deres må ha vært marin føde, slikt som skjell, fisk og sjøpattedyr. Videre kan analyser av bevart aDNA i beinfunnene kunne kaste nytt lys over steinalderens liv langs kysten.

Et annet sentralt funn fra eldre steinalder er en meget godt bevart hakkelignende redskap som ble funnet ved Kirkehavn på Hidra i Vest Agder. Gjenstanden er svakt buet, den ene enden er litt lenger enn den andre og har avrundet spiss mens den andre kortere enden er slipt skrått i spissen til en skarp en egg. Den er 293mm lang og forsynt med et symmetrisk skafthull som måler 25 mm i diameter. Sidene og den svakt buede oversiden er ornert med linje og strekdekor. En C-14-datering viste at den stammer fra tiden 7725-7535 f Kr. Hva hakken ble brukt til kan vi ikke vite noe sikkert om og vi har heller ingen klare paralleller i andre norske funn. Det eneste som kan ligne litt er enkelte mesolittiske hakker laget av stein, disse må ha vært tidkrevende å lage og de tolkes gjerne som verdifulle statusgjenstander. Å forme en slik gjenstand i horn eller bein må ha vært langt enklere og en mulighet er at bein/hornhakken var en bruksgjenstand. En teori er at det kan ha vært et fangstredskap, brukt til seljakt. Med det kølleformede hodet og den skarpslipte eggen i den ene enden kan den ligne den såkalte "hakapik", et redskap som opp til vår tid har blitt brukt til fangst av sel i isen. Kystselen (kobbe) kaster ungene på forsommeren og i denne perioden er den særlig lett å komme nær. Hakken kan tenkes å være brukt i slike situasjoner som primært fangstvåpen direkte, eller også kombinert som redskap til å hale inn, holde fast eller avlive harpunert sel.

I Vest Agder er det også via både systematiske arkeologiske registreringer, naturvitenskapelige undersøkelser og andre mer tilfeldige funn, kjent at det finnes lagdelinger i sjøbunnen som består av "torv" eller kompakte lag av organisk materiale. Dette er tydelige indikasjoner på gamle landskap som ble oversvømmet etter siste istid. I tilknytning til flere av disse torvforekomstene er det funnet flintavslag og annet gjenstandsmateriale fra eldre steinalder og mye tyder at disse funnene representerer spor etter oversvømte boplassområder.

Ettersom mye av dagens kunnskap om den eldste tiden bygger på funn gjort på land, der bevaringsforholdene ofte er meget dårlige, kan det forventes at undervannsarkeologiens metoder i fremtiden vil bli svært viktig for å kunne bringe inn ny kunnskap om menneskene og pionerbosetningen i Norge. Slik sett er de to funneksemplene nevnt her, hakken fra Hidra og menneskebeinene fra Søgne, gode eksempler på det kilderike kulturhistorisk materiale som kan finnes bevart under vann. Noe av det andre vi kan håpe på å finne rester av er båtene som ble brukt i steinalderen. For båter kan vi med sikkerhet si at ble brukt; både helleristninger, funnsteder på øyer, spor av bosetning ved kysten generelt og det vi vet om kostholdet, tyder på at man hadde en høyt utviklet maritim teknologi. Båter må ha vært viktigste teknologiske forutsetning både for sjøfangst og forflytning for dem som bosatte kyststripen i steinalder. Ved oversvømte boplassområder i Danmark er det tidligere funnet både padleårer og trekanoer (stokkebåt) datert til siste del av mesolittikum (Ertebølle). De samme betingelsene for slike funn; vannstandsendringer og bevaringsmljø, er også er tilstede i det sørligste Norge.

Mange steder i Norge er grensen mellom land og vann forskjøvet som følge av havnivåendringer i den grad at steinalderens landskap først blir synlig etter avansert terrengmodellering på kart. Slik er tilfellet eksempelvis i østlandsområdet der eldre steinalders strandlinje gikk 70-80 meter høyere enn dagens. Det unike med skjærgårdslandskapet i det sørligste Norge er at det er betydelig mindre forskjeller, faktisk så små at det landskapet vi opplever og ferdes i nå ikke så veldig ulikt det mesolittiske kulturlandskapet.

Undervannsarkeologiske registreringer og funn har gitt klare indikasjoner på at rester av svært gamle kulturlandskap finnes bevart under vann i denne landsdelen. Det kildepotensial disse funnstedene inneholder er bare i meget begrenset grad utforsket og en opptrapping av undervannsarkeologiske undersøkelser vil være egnet til å bringe inn ny kunnskap om mennesker og havet i den eldste steinalder.

  • Bjerck, H. B. (1994) Nordsjøfastlandet og pionerbosetningen i Norge. Viking 1994. 25-58.
  • Bjerck, H. B. (1995) The North Sea Continent and the pioneer settlement of Norway. In A. Fischer (ed). Man and Sea in the Mesolithic. Oxford, Oxbow Books, 131-144.
  • Fischer, A. (1995) An entrance to the Mesolothic world below the ocean. Status of ten years´work on the Danish sea floor. In A. Fischer (ed). Man and Sea in the Mesolithic, 371-384 Oxbow Books, Oxford.
  • Glørstad, H. (2008) Nære ting fra en fjern fortid. Samfunnsliv i steinalderen for 7600 år siden. Universitetsforlaget. Oslo.
  • Midtbø, I. Prøsch-Danielsen, L. & Helle, S. K. (2000 ) The Holocene shore level on the coastline between Mandal and Kristiansand, Vest-Agder, Southern Norway: A preliminary study. AmS-Varia 37, 37-49. Stavanger.
  • Nymoen, P., og Skar B., 2011 "The unappreciated cultural landscape - indications of submerged Mesolithic settlement along the Norwegian Southern Coast" I J. Benjamin, C. Bonsall, C. Pickard and A. Fischer (ed) Underwater Archaeology and the Submerged Prehistory of Europe, Oxbow Books, 38-54.
  • Prøsch-Danielsen, L. (1997) New light on the Holocene shore displacement curve on Lista, the southernmost part of Norway. Based primarily on Professor Ulf Hafsten`s material from 1955 - 1957 and 1996. Norsk Geografisk Tidsskrift 51, 83 - 101.
  • Prøsch-Danielsen, L. (2006) Sea-level studies along the coast of southwestern Norway. With emphasis on three short-lived Holocene events. AmS Skrifter 20, 1-94, Stavanger.
  • Sellevold, B. J. & Skar, B. (1999) The First Lady of Norway. In G. Gundhus, E. Seip & E.Ulriksen (eds) NIKU 1994 - 1999. Kulturminneforskningens mangfold. NIKU temahefte 031, 6 - 11.
  • Skar, B. (1993) Lokalisering av undersjøiske steinalderboplasser i Sør-Norge. En foreløpig strategi. In Marinarkeologi, Kunnskapsbehov. Rapport fra seminar september 1993, 51 - 62 FOK rapport, Norges Forskningsråd.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.