Tetryl er et trivialnavn for en kjemisk forbindelse som tidligere var mye brukt som sprengstoff, særlig som detonasjonsforsterker (overdrager, boosterladning) i sprenghetter og sprengrør. For disse formålene er det nå blitt fullstendig erstattet av sprengstoffer basert på pentritt (PETN), heksogen (RDX) eller oktogen (HMX).
Tetryl har det kjemiske navnet 2,4,6-trinitrofenylmetylnitramin, med kjemisk formel (NO2)3C6H2N(NO2)CH3. Stoffet er en såkalt nitroaromatisk forbindelse, i likhet med TNT. Det er et lysegult, krystallinsk stoff med krystalltetthet 1,73 g/cm3 og smeltepunkt 129 °C. Forbindelsen har kun liten grad av løselighet i vann, men det er løselig i flere organiske løsemidler.
Produksjon av tetryl har ingen betydning lenger, men fremstillingen av stoffet foregikk gjennom oksidativ nitrering av N,N-dimetylanilin med salpetersyre i nærvær av svovelsyre. Denne reaksjonen involverte både nitrering og oksidasjon av en metylgruppe, noe som er uvanlig for nitreringsreaksjoner.
Tetryl er et sterkere sprengstoff enn TNT, men det er også betydelig mer slag- og friksjonsfølsomt. Det egner seg derfor normalt ikke som hovedsprengstoff i våpensystemer. På grunn av sitt høye smeltepunkt kan heller ikke stoffet smeltestøpes på samme enkle måte som TNT, men det må pressfylles.
Siden tetryl er så lett å få i detonasjon, og fordi stoffet er et så sterkt sprengstoff som også er stabilt under lagring, hadde materialet tidligere en viktig plass i sprengningsteknikken som detonasjonsforsterker i sprenghetter og sprengrør.
Etter andre verdenskrig ble tetryl gradvis utkonkurrert av andre sprengstoffer, og da først og fremst av PETN og RDX. Mye av grunnen til dette var at tetryl er utpreget giftig og blant de mest helseskadelige sprengstoffene som da var i bruk.
Tetryl ble syntetisert for første gang i 1877 av den nederlandske kjemikeren Karel Hendrik Mertens (1850–1943) som del av hans studier av nitroderivater av dimetylanilin. Mertens foreslo ingen kjemisk struktur for forbindelsen.
Den tyske kjemikeren Wilhelm Michler (1846–1889) oppdaget den samme kjemiske forbindelsen som Mertens hadde syntetisert i sine studier av organiske fargestoffer, men han foreslo en feilaktig struktur.
Den kjemiske strukturen til tetryl ble klarlagt først i løpet av tidsperioden 1883–1886 gjennom det videre arbeidet til Mertens og studiene til den nederlandske kjemikeren Pieter van Romburgh (1855–1945). Verken Mertens, Michler eller van Romburgh oppdaget potensialet til tetryl som sprengstoff.
Det var den tyske kjemikeren Fritz Lenze (1866–1946) som for første gang undersøkte de eksplosive egenskapene til tetryl i 1895, et arbeid som ble utført ved et militært forskningsinstitutt i Tyskland.
Tetryl ble tatt i bruk som sprengstoff i løpet av 1900-tallets første tiår. Produksjon på større skala ble startet i Tyskland i 1911. Tetrylproduksjon ble fra 1923–1924 også tatt opp ved Bofors i Sverige (senere nedlagt).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.